Utdanning: Kompetansestige i fire kommunar

Fire kommunar har gått saman for å utvikle kompetansestigar. Dei tilsette i kommunehelsetenesta må kunne meir enn før for å takle stendig meir kompliserte sjukdomsbilete.

Publisert 02.02.2006 kl 16:57 Oppdatert 30.05.2008 kl 12:57

Tips en venn på e-post:

Pasientar som for nokre år sidan ville ha vore innlagde på sjukehuset, bur no på sjukeheimen. Dei som for ti–femten år sidan ville ha budd på sjukeheimen, bur no heime. Fleire gamle og fleire menneske med alvorlege diagnosar, er i dag overletne til kommunehelsetenesta. Difor blir det stilt stendig større krav til dei tilsette i kommunane.

Treng å kunne meir
Åslaug Bøhn Botnen, pleie- og omsorgssjef i Kvam kommune i Hordaland, har lang erfaring frå helsesektoren. Ho slår fast at dei tilsette treng ein annan kompetanse i dag enn det som var naudsynt då ho var ferdig utdanna sjukepleiar på 1980-talet. Ho er sikker på at medarbeidarane i kommunehelsetenesta heile tida må tileigne seg meir kunnskap i åra som kjem.
– Eg har vore med på skuleringa av leiarar i dei fire kommunane. Det førte mellom anna til at eg og dei andre administrative leiarane, har ei førestelling av kva slag kompetanse vi treng no og dei komande åra. Etter kartlegginga, avgjorde vi kva for kompetansestigar vi ville opprette. Kompetansestigane gjer at dei tilsette kan tileigne seg nett den kompetansen vi treng.

Visste for lite
Lillian Kvamsøy, hjelpepleiar og hovudverneombod i kommunen, er med i ei av dei fem gruppene som er i aktivitet i Kvam kommune. Dei tre andre kommunane har sine grupper.
– Vi har fått mange ungdommar med ulike funksjonshemningar, og eg kjende at eg kunne for lite om dei ulike diagnosane, fortel Kvamsøy. Ho arbeider dels i ein avlastningsbustad og dels i bustader for menneske med ulike utviklingshemningar.
I gruppa til Kvamsøy er dei tre som arbeider med utviklingshemma brukarar og ein som arbeider på ei skjerma avdeling for personar med demenssjukdommar. Dei har lest saman sidan hausten 2004, og er no ferdig med første året med felles pensum for alle yrkesgrupper. Dei to neste åra vil det vere eitt pensum for fagarbeidarane og eitt for høgskulegruppene.
– Vi har gjort oss ferdig med teorien omkring vegleiing, og held no på med aldringsprosessar. Kvamsøy vil etter kvart fordjupe seg i temaet terminalpleie.

Kompetanse kostar
Alle deltakarane og leiarane deira får vegleiing av lærarar frå Høgskolen i Bergen.
– Leiaren følgjer heile tida med på kva som er tema i gruppa. Det gjer det mogleg å finne arbeidsoppgåver kor deltakarane får praktisert det dei les om, opplyser Bøhn Botnen.
For kommunane kostar det at så mange av dei tilsette innan helsesektoren blir kursa i tre år. I Kvam kommune er 30 tilsette involverte i kompetansehevinga som i alt har 90 deltakarar. I tillegg har 10 av leiarane vore med på leiarutviklingsprogrammet som i alt hadde 30 deltakarar.
– Vi betaler litteratur, reiser og vikarar i tillegg til at vi har administrasjonsutgifter knytt til prosjektet, fortel pleie- og omsorgssjefen.
– Fordi det kostar, har kommunen innført ei bindingstid på to år. Det tyder at om nokon sluttar, må dei betale tilbake heile eller delar av kostnadene våre.

Krevjande opplæring
Det skal heller ikkje vere lett å hoppe av viss ein medarbeidar har byrja på kompetansestigen.
– Skal vi nå måla vi har sett oss, må flest mogleg fullføre. Men det er klart at motivasjonen ikkje er på topp hos alle heile tida. Det er meir krevjande enn mange hadde tenkt seg. Difor er det så viktig at leiarane aldri er langt unna og alltid godt orienterte. Ein viktig del av vår oppgåve er å halde motivasjonen oppe, seier Bøhn Botnen.
Ho fortel at arbeidsgjevarane er innstilte på at dei som tar ei etterutdanning som kommunane etterspør, skal få nye arbeidsoppgåver undervegs, slik at dei får brukt den nye kompetansen.
– Det skal òg løne seg økonomisk å ta ei etterutdanning, meiner Bøhn Botnen.
– Sjølv om fagarbeidarane ikkje får studiepoeng for kursa, skriv dei oppgåver som blir vurderte, og dei får papir på at dei har gjennomført etterutdanninga. Dei som ynskjer det, kan ta ein fagskuleeksamen, opplyser pleie- og omsorgssjefen.

Ikkje heilt nøgde
Dei fleste pleiarane som tar vidareutdanning og blir godkjende som kliniske spesialistar, held fram med å arbeide innan klinisk praksis. Ein positiv effekt av etterutdanning er òg at dei tilsette blir meir fagleg medvitne. Dei som har vore gjennom ei etterutdanning, ønskjer ofte å lære endå meir. Dei har også eit sterkt ønskje om å bruke det dei har lært.
Men om lag halvparten av dei som har teke ein klinisk fagstige, får ikkje høgare løn eller nye oppgåver. Dei får heller ikkje tid til fagleg utvikling. Mange klagar over at kompetanseutviklinga ikkje fører til endra arbeidstilhøve.
For at brukarane, dei tilsette og arbeidsgjevarane skal ha størst mogleg glede av ein klinisk fagstige, må den lokale leiinga vere engasjert i arbeidet med å auke kompetansen til dei tilsette.

Kjelde:
De Facto-rapport, Eli Kvamme og Paul Bjerke, januar 2003:
Kliniske spesialister, en kartlegging
Kompetanseutvikling i Hordaland

Styrt lokalt
Fire kommunar i Hordaland har gått saman for å auke kompetansen blant dei tilsette innan pleie og omsorg. Austevoll, Kvam, Lindås og Tysnes samarbeidar med Institutt for sykepleie ved Høgskolen i Bergen for å utvikle kompetansestigar tilpassa lokale tilhøve.
– Eitt mål med dette arbeidet er å styrkje rekrutteringa og halde på personalet, seier Raymond Turøy, leiar i Fagforbundet Hordaland Seksjon helse og sosial. Han er ein av 11 som sit i styringsgruppa for prosjektet.
– Og så blir jo kvaliteten på tenestene til kommunane betre med auka kompetanse, legg han til.
Kva for kompetansestiger som blir utvikla, vert avgjort lokalt.
– Arbeidssituasjonen til pleiarane i kommunane er blitt meir kompleks dei siste åra. Dei tilsette, som ofte arbeider åleine, møter mange ulike og til dels særs alvorlege lidingar og diagnosar. Dette stiller store krav til den faglege kompetansen deira, seier Turøy.
Heile prosjektet inneheld tre delprosjekt; leiarutvikling med kartlegging av kva ein treng, kompetanseutvikling av dei tilsette og evaluering. Styringsgruppa byrja arbeidet sitt i 2001. Evalueringa skal vere avslutta ved utgangen av 2006.

Sentrale fagfelt
Om lag 90 hjelpepleiarar, omsorgsarbeidarar, vernepleiarar og sjukepleiarar frå Kvam, Lindås, Tysnes og Austevoll er med i ei etterutdanningsgruppe. Målet er at dei alle skal bli kliniske spesialistar innan eitt av følgjande fagfelt:
Kreftomsorg
Demenssjukdommar
Hjarte- og lungesjukdommar samt nevrologiske lidingar
Diabetes
Terminalpleie

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Mest lest nå

...

Løsning for elektrofagene

Kl 06.15: Mekler Merete Smith har lagt fram et meklingforslag som både EL & IT Forbundet og NHOs forhandlere har akseptert. Dermed blir det ingen streik fra i dag. Les mer

...

Renholderne unngikk streik

Lønnstillegg på over fem kroner timen og gjennomslag for prinsippene fra frontfaget når det gjelder vikarer. Det er hovedinnholdet i meklingsforslaget som nå er anbefalt av begge parter. Les mer

...

Løsning på overtid

Nå får elektrikere som jobber offshore bedre rotasjonsordninger. Med flere hovedkrav innfridd, kan leder i EL & IT Forbundet, Hans O. Felix, smile etter nattens mekling. Les mer

...

Streikeklare i Bergen

Tolker vi bussjåførene i Hordaland riktig er de klare for streik. NHO og arbeidsgiverne må skjønne sin besøkelsestid og innfri kravene skal de unngå konflikt. Les mer


REDAKSJONEN:

Ansvarlige redaktører:
Hanne S. K. Nielsen
Svein-Yngve Madssen
Redaksjonssekretær:
Einar Fjellvik

KONTAKT:

Besøk: Storgata 33 (2. etg)
Post: Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 23 06 33 66
E-post: Redaksjonen
Annonser: Steinar Grønbekk

REDAKTØRANSVAR:

Frifagbevegelse.no er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten
Formålsparagraf og etiske retningslinjer

UTGIVER:

Stiftelsen LO Media
Storgata 33 (2. og 4. etg)
Post: Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo
Tlf.: 23 06 33 66
Daglig leder:
Tore Ryssdalsnes

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.