Igjen var det liv og røre langs banestrekningen.

Mest oppsikt vakte damplokomotivet på utlån fra Krøderbanen, med en fløyte som kunne høres i god tid før toget nærmet seg.

Riksantikvaren benyttet anledningen til å markere at de to fergene nå er fredet. Stiftelsen som driver Rjukanbanen jobber videre med å sikre både banen og industrianleggene en plass på UNESCO’s liste over verdensarv.

Livsviktig

Norsk Hydro bygget Norges første elektrifiserte jernbane med normal sporbredde, og var helt avhengig av den for å få råvarer inn og frakte egne produkter ut.

Fra Rjukan gikk togene til Mæl ved Tinnsjøen. Der tok jernbanefergene over, og fraktet passasjerer og gods til travle Tinnoset stasjon, før det bar videre til Notodden.

På 1960-tallet var kapasiteten utnyttet til fulle, med en transport på nærmere én million tonn kunstgjødsel i året.

I alt fire millioner passasjerer reiste på strekningen Rjukan–Mæl før persontrafikken stanset i 1970.

I 1990 var det stopp for de reisende på Tinnosbanen, og da Hydro la ned sin kjemiske produksjon på Rjukan i 1991 ble det stille langs denne transportåren.

Suksess

I jubileumshelgen ble det kjørt fulle tog med både damp og diesel, men kun 99 passasjerer fikk bli med ”Storegut” over Tinnsjøen. Og det var så vidt Sjøfartsdirektoratet ga tillatelse.

Stiftelsen Rjukanbanen hadde ikke all dokumentasjon i orden. Da hjalp det lite at den 1200 tonn tunge fergen nylig har vært på land for å gjennomgå en skikkelig overhaling, og at mannskapet gjennomførte en stor brannøvelse bare noen dager i forveien. Først fredag kom klarsignalet fra myndighetene.

Nå satser stiftelsen på å få i gang turisttrafikken for alvor. UNESCO-prosjektet går fram mot 2012, og omfatter både kraftgatene ned fra Møsvatn, kraftstasjonen, Rjukans arkitektur, fergene, stasjonsbygningene ved de to kaianleggene og selve banestrekningen.