”Frp-koden” er ei tankevekkende bok. Den er dristig metodisk, den er journalistisk, analytisk og subjektivt kommenterende – en slags sjangerblanding som vi nok vil få se mer av i fag- og dokumentarlitteraturen rett og slett fordi det selger.

Marsdals bok er langt fra lytefri. Hans åpenbare akademikerforakt er trist lesning. Motsetningen Marsdal setter opp mellom det finkulturelle og det folkelige er reaksjonært. Moderne mennesker er heldigvis både kulturelt opplyste og folkelige.

Det beste ved boka er kritikken av Arbeiderpartiet.

”Den sosialdemokratiske elitens selvgode selvbilde har gjort den til et lett bytte for en dyktig høyrepopulist som Carl I. Hagen. Når arbeiderpartitoppenes samfunnsteori er lite mer enn en variasjon over det klasseløse individsamfunn som alltid har vært markedsliberalistenes bilde av kapitalismen, er det ikke overraskende at de står dårlig rustet til å møte offensiven fra Fremskrittspartiet.”

Marsdal får også fram den sutrete FrP-underdogen som alltid er ”mot dem der oppe og snylterne der nede”.

Eller som Marsdal skriver:

”Jeg mener vi har en venstreelite som gjør sitt beste for å skyve klassemotsetninger under teppet. Dette gir fritt spillerom for Frps fortellinger om hvem som har skylden for alt vondt og vanskelig i dette landet.”

Dessuten har Marsdal sjølsagt lest den franske sosiologen Pierre Bourdieu når han gjør distinksjonen mellom kulturell og økonomisk kapital, og blant annet skriver:

”Den nye venstreeliten er i stor grad ekte samfunnselite. Den nye venstreeliten er ikke opprørere. De utfordrer ikke det bestående på noe alvorlig punkt. De inngår i samfunnets dominerende sjikt.”

Knekker Marsdal FrP-koden? Han er i hvert fall på rett spor. I boka ”Folkepartiet?”, som handler om samme tema ,skriver Bernt Bull, en Ap-politiker fra Oslo, at ”et viktig svar på koden ligger dessverre i Arbeiderpartiet selv”.

Hører du det Martin Kolberg, det er fra sine egne man skal ha det!