Kina er in for tida. Ikke bare på grunn av den forestående sommerolympiaden i Beijing, men også fordi flere og flere har oppdaget at kunnskap om Kina er helt nødvendig om man skal være på høyde med hva som skjer internasjonalt. Dette gjelder på alle samfunnsområder. For som kjent: Folk flest bor i Kina.

Sosialantropologen Henning Kristoffersen har med sin bok ”Det nye Kina” skrevet en lettlest og god veileder om Midtens rike. Han har bodd fire år i Shanghai der han blant annet ledet Nordisk Senter ved Fudan Universitetet, ett av Kinas tre viktigste universiteter.

Kristoffersen avslutter sitt innledningskapittel sånn:

”Da jeg om til Shanghai i 1999 for å studere kinesisk, hadde jeg en forventning om at den enkelte kineser, hvis jeg fikk ham på tomannshånd, ville være enig i at dødsstraff var et overgrep, at ettbarnspolitikken var ekstrem, og at studentene i 1989 hadde rett i sin kamp mot myndighetene. Dette tror jeg er i tråd med mange vestliges forestillinger. Jeg opplevde snarere en generasjon med unge kinesere som tilsynelatende ufortrødent aksepterte status quo. Jeg så lite av politisk engasjement eller bevissthet blant studentene. I stedet så jeg en higen etter en bedre hverdag, et markant fokus på penger, samt en fremtredende stolthet over egen historie, størrelse og kultur.”

For i tillegg til å være en håndbok om Kina, er dene boka også et forsøk på å knekke noen av mytene og fordommene om Kina. Og Kristoffersen virker troverdig.

Boka er delt inn i tre kapitler. Det første om mentalitet og dagligliv, det andre om partiet og politikken og det tredje om handel med Kina – sistnevnte et område forfatteren har spesielt god peiling på. Vi lærer om kollektivismen og hierarkiet, om nasjonalisme og pragmatisme og om det kinesiske tegnssystemet. Om den spesielle kinesiske nettverkskulturen guanxi, om viktigheten av ikke å tape ansikt, heller vise ansikt, om ettbarnspolitikken som er mer nyansert enn de fleste tror og om kinesisk utenrikspolitikk. Kristoffersen gir oss dessuten et godt innblikk i den kinesiske pirat- og kopivirksomheten av alle tenkelige varer, særlig populære vestlige merkevarer.

Skal noe innvendes mot denne boka, må det være at den er lite problematiserende. Det er sjølsagt ikke mulig på under 200 sider å fortelle oss hva Kina er, men litt mer provokativ kunne teksten vært. Jeg savner en forfatter som er litt mer subjektiv, litt mindre tilsynelatende nøytral forsker. Noen tematiske gjentagelser burde dessuten vært unngått.

Til tross for dette: Skal du reise til Kina i nærmeste framtid, for eksempel til olympiaden, kan det være nyttig å ha lest denne boka. Kanskje rekker du å komme gjennom hele teksten på flyturen østover.