Om du ikke allerede har sett denne og de foregående sesongene, vil jeg derfor anbefale å ikke lese mer av denne omtalen, da det kan ødlegge litt av moroa. Jeg vil istedet sterkt anbefale deg å følge med i serien! For dette er eksepsjonelt bra saker.

Avlyttingsteamets kamp mot narkotikakriminaliteten i Baltimore fortsetter. Barksdales narkoimperium er knust, men den unge Marlo Stanfield tar over markedet og regjerer gata med kompromissløs hånd.

Etterforskerne sliter på grunn av intern maktkamp og uenighet innad i politiet og høyere opp i det politiske systemet. De ansvarlige er mer opptatt av å mele sin egen kake, å sparke nedover og å stige i gradene, enn å løse saker. Det er ikke så farlig hvem som blir tatt, bare noen blir tatt. Det eneste som betyr noe er å holde statistikken nede.

Samtidig skal det velges ny borgermester i byen. Tommy Carcetti, ser muligheter for forandring og ønsker å bekjempe motløsheten i politietaten, og han vil gjøre noe med byens økende problemer. Han står foran en valgkamp fylt med en skittkasting, som får kommunevalgene her hjemme til å fortone seg som en barnehage..

La meg slå fast en gang for alle: «The Wire» er overlegent drama, med skuespill og historiefortelling som er så realistisk at jeg, av og til, må si til meg selv at «dette er ikke en dokumentar».

Seriens karakterer er så langt fra de endimensjonale figurene vi er vant til fra detektimen på fredagene det er mulig å komme.

Her er ingen 100% 'god', eller 'ond'. Den mest hardbarka skurken i serien, Omar Little, er rettskaffen, på sitt eget skrudde vis, og selv den høyeste politiioffiser er åpen for 'overtalelser'.

Jeg gjør oppmerksom på at «The Wire» er sterkt vanedannende, og kan lett føre til et sug etter mer. Jeg innrømmer glatt at jeg er hekta, og kan knapt vente på neste og siste sesong.