”Tusen dager” er tittelen på boka om den spanske borgerkrigen. Den er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Jo Stein Moen og advokat, tidligere direktør i Norges Rederiforbund og styreforman i Folketrygdfondet Rolf Sæther.

Boka ble lansert hos Gyldendal forlag i går kveld.

Må ikke glemmes

Forfatterne er enige om at det er skrevet altfor lite om Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. Dette ønsket de derfor å gjøre noe med.

- Dette er et viktig kapittel i norsk historie som ikke må bli glemt, sa Sæther.

Og han har et godt poeng.

Han Haakon

Forfatterne har opprettet sin egen hjemmeside på nettet, www.tusendager.no hvor det blant annet står følgende om Haakon Lie:

”Lie var blant de aller første norske som reiste til Spania under borgerkrigen. Hans oppdrag var av humanitær art, idet han reiste for å sikre at norske hjelpesendinger kom fram til Spania. Haakon Lie var den siste gjenlevende nordmann som var i Spania under borgerkrigen.”

DNA valgte nøytralitetslinja

”Tusen dager” skulle egentlig vært utgitt til 70-års jubileet for den spanske borgerkrigens start, men arbeidet var mer omfattende enn forfatterne regnet med. Derfor kom den isteden til 70-års jubileet for krigens slutt.

Den spanske borgerkrigen var en eneste lang retrett for regjeringen – republikken. Opprørerne, ledet av general Franco, seiret 1. april 1939. Da hadde borgerkrigen vart i 989 dager, derav tittelen på boka.

Den norske arbeiderpartiregjeringen ledet av Johan Nygaardsvold valgte regjeringsmakt og nøytralitetslinje framfor aktiv solidaritet med sine spanske partifeller, sjøl om regjeringen var for republikken.

Norske sosialister, anarkister og ikke minst medlemmer av Norges Kommunistiske Parti reiste imidlertid nedover.

Guernica

Det var et stort internasjonalt engasjement, også blant politisk bevisste kunstnere.

Forfatteren Ernest Hemingway og vår egen dikter Nordahl Grieg var to av flere skrivekyndige som deltok.

Førstnevnte har også skrevet romanen ”Klokkene ringer for deg” som handler om borgerkrigen. Og det verdensberømte maleriet Guernica av den spanske billedkunstneren Pablo Picasso er kanskje det mest kjente kunstneriske dokumentet fra grusomhetene som ble begått.

Kjent er historien om den spanske soldaten fra Francos hær som besøkte Picasso, pekte på det kubistisk inspirerte maleriet ”Guernica” (som er navnet på en baskisk by som ble bombet sønder og sammen) og spurte:

Har De lagdet det der? Hvorpå Picasso svarte: Nei, det har De gjort.

35 000 frivllige fra mange land dro til Spania under borgerkrigen. 1300 av disse var nordiske, litt i overkant av 200 kom fra Norge. Mellom 50-70 nordmenn falt.

Enkeltskjebner

Boka ”Tusen dager” er delt i tre deler, kronologisk fortalt og med et etterspill.

Den veksler mellom å fortelle fra Norge og Spania, men er ikke ei bok om brigadistene.

Hovedpersoner er enkeltmennesker som Gerda Grepp, datter av Kyrre Grepp og den første norske reporteren i borgerkrigen, kaptein Eivind Otto Hjelle, doktor Gunnar Finsen og den mindre kjente brigadisten Johan Wesselvold.

Ingen heroisering

Det er altså Norge og nordmenns forhold til den spanske borgerkrigen som boka prøver å belyse. Men krigen så sjølsagt ikke helt lik ut fra Redernes Hus og Youngstorget.

- Jeg har dratt boka til høyre, mens Jo Stein har dratt den mot venstre. Resultatet har vi blitt ganske fornøyde med, sa Sæther.

Men også Moen, den mest radikale av de to forfatterne, fortalte at de ønsket å unngå heroiseringen, de ville være mest mulig nøkterne. Myten om at mange sang Internasjonalen mens de druknet, betraktet de to forfatterne som unødvendig – og usann – revolusjonsromantikk.

Men ett klart standpunkt har de to forfatterne tatt.

- Vi er for republikken og mot Franco, sa Sæther.

Åpent sår i Spania

Etter at borgerkrigen var over, la Norge ned veto mot medlemskap i NATO for Franco-Spania. Den norske Spaniakomiteen holdet det gående til 1979.

I Norge fins det tre monumenter og minnesmerker over borgerkrigen, blant annet en stor steinskulptur i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo.

Hva så med oppmerksomheten i hjemlandet?

- Krigen er fortsatt et åpent sår i Spania, men massegraver åpnes nå over hele landet, sa Jo Stein Moen.