Å bli hengt ut på Internett med navn og bilde er en del av hverdagen til mange offentlig ansatte. På flere nettsteder finnes lange lister over barnevernsansatte, sakkyndige psykologer og advokater. Offentlig ansatte blir daglig trakassert og omtalt som udyktige og inhabile. Beskrivelser som: - Advarsel, skremmende, maktsyk, ikke til å stole på, er helt vanlig. Flere nettsteder bruker også bilder av personene som henges ut.

Ringte. Det var en kollega fra Tønsberg som ringte barnevernsarbeideren Susanne Devik Hope (34). Kollegaen fortalte at det var lagt ut en ”utlysning” på et nettsted etter folk som har blitt ”utsatt” for henne. Devik Hope ble svartelistet, som så mange andre offentlig ansatte.

– Da jeg så bildene og leste hva det sto, ble jeg eitrende forbanna. Da sto det langt verre ting enn det som står i dag, forteller hun engasjert.

Det stod skrevet mye om henne som privatperson.

– Jeg likte ikke at disse menneskene ”rotet” i mitt privatliv. Og særdeles dårlig at min familie, mann og barn ble trukket inn, sier Devik Hope.

Det er to år siden hun ble hengt ut på nettet. Fortsatt er Devik Hope navngitt med bilde, sammen med mange negative personkarakteristikker og udokumenterte påstander.

Klaget. I 2004, da hennes arbeidsgiver Bærum kommune oppdaget at hun ble omtalt på flere nettsider, sendte kommuneadvokaten et skarpt brev til eieren av nettsiden og til Datatilsynet. Kommunen krevde at denne linken ble fjernet ut fra personopplysningsloven.

– Min arbeidsgiver Bærum kommune grep fatt i dette straks, og det var et større pressmiddel enn bare meg selv. Det var først etter at kommunen grep inn at det groveste ble fjernet, opplyser hun.

Samme år underskrev flere hundre ansatte i barnevernet, andre fagorganiserte og politikere et opprop til støtte mot trakassering av barnevernsansatte. Men Datatilsynet aviste saken fra Bærum kommune. Året etter ble klagen på Datatilsynets vedtak om avvisning behandlet i personvernnemda. Klagen ble ikke tatt til følge.

– Sidene omtalte meg som person og ikke som arbeidstaker, så det ble veldig personlig og nært. De tok tak i meg som mor, samboer, omtalte mine ”profilerte medievenner” og la ut private bilder av meg. De brukte også bilde av barna mine, forteller hun.

Lav profil. I ettertid har hun bedt alle venner om å fjerne private bilder av henne på nett, slik at de ikke skal misbrukes igjen. Hun vil heller ikke at hennes tre barns etternavn skal brukes hvis de blir fotografert. Nylig ble hennes mann portrettert i et ukeblad. Da var det uaktuelt for Susanne å være med. Hun har lært seg å leve med at hun er svartelistet.

– Har du først kommet på denne listen, er det vanskelig å komme av. De opererer også med grønt og rødt lys. Jeg har rødt lys og topper fortsatt en av listene, forteller Devik Hope

Hun har etter hvert inntatt et ”laid-back” forhold til uthengingen, og er nå også i stand til å spøke litt om det.

– Mange har registrert at jeg står på listen. Jeg er jo i godt selskap der, så vi spøker av og til om dette, smiler hun.

Ikke offer. Hun ønsker ikke å framstå som et offer. Devik Hope forteller sin historie fordi hun vet at flere av dem som står på listen har det tøft.

– Særlig tror jeg folk som jobber i små lokalsamfunn, med få innbyggere, sliter etter at de blir uthengt på nettet.

Devik Hope vet ikke mye om personene bak nettstedene, men regner med at de har hatt erfaring med barnevernet. Hun har ennå ikke latt seg påvirke til å bytte jobb. Devik Hope jobber fortsatt i barnevernet, og trives. Hun nekter å la seg kneble.

– De kan ikke skremme oss til taushet. Jeg tror bare de roter det verre til for seg selv

Devik Hope, som har studert jus før hun tok sosionomutdanning håper på en lovendring, slik at svartelistene blir fjernet.