I desember i fjor ble det kjent at Grethe Hoviosen sa opp jobben i barnevernet, og flyttet til et annet sted i landet, grunnet drapstrusler mot seg selv og familien. Da ble hun ”premiert” som idiot for følgende:

”Irrasjonelt dobbeltmoralistisk forhold til sin tidligere jobb som barnetyv”.

Diplomet, som ble sendt hjem til Hoviosen, stammer fra nettverket som svartelister offentlig ansatte på internett. Her er en del av begrunnelsen for diplomet:

”Grethe Hoviosen begynte i barnevernet i 1983 og sier selv at hun trives i «førstelinja». Etter at hun og familien ble truet på livet over lang tid på grunn av en sak hun jobbet med, har hun valgt å slutte i jobben. Hvis du trives med å plage og trakassere barnefamilier, Grethe Hoviosen, så har du en alvorlig mangel. La vær og plag andre så vil du selv bli latt i fred. Det er ikke din oppgave å leke dommer overfor andre mennesker.”

Gapestokk. FO-leder Randi Reese minner om at barnevernets ansatte utfører en jobb på vegne av samfunnet: ”Å se og ta vare på barn som ikke får nødvendig omsorg heime”.

– Barnevernet trer gjennom sitt virke inn i familiens intimsfære og berører relasjoner mellom barn og foreldre, for å gi barna den barndommen alle barn har rett på. Det trengs trygge og kompetente utøvere for å gjøre denne jobben, sier Reese.

Nettsidene fungerer motsatt, hevder hun og presiserer:

– FO har aldri sagt eller ment at lovbrudd skal skjules. Lovbrudd tar domstolen stilling til. Ikke nett-domstolen, som blant annet Rune Fardal har laget på sine nettsider. Å etablere en gapestokk, som nettsidene er, hører ikke til i vårt opplyste rettssamfunn, mener Reese.

Rune Fardal liker ikke Reeses uttalelser om listene.

– Jeg mener Reeses påstander om at hennes medlemmer føler seg trakassert er merkelig tatt i betraktning hvordan tusenvis av foreldre og andre omsorgspersoner beviselig føler seg trakassert av hennes medlemmer, sier han.

Noe Reese fnyser av.

– Uthengingen på nettet er ikke lovstridig, men uthengingen gjør at våre folk får et mindre handlingsrom for å gjøre godt barnevernfaglig arbeid. Nettsidene stempler barnevernsarbeidere svært negativt og det "smitter" over på barnevernsarbeidere generelt, fremhever Reese.

Barnevernsleder Svanhild Alver Trusler. For barnevernsansatte er uthenging på internett blitt en del av hverdagen. Den dagen Aktuell møter Rune Fardal i Bergen, blir en barnevernsansatt i samme by brettet ut på internett.

Vi møter sjefen hennes, Svanhild Alver, og kollegaene på barnevernskontoret i Nygårdsgaten 6 i Bergen.

Flere av dem som sitter rundt bordet har havnet på svartelistene. Denne morgenen er altså ikke noe unntak. En ansatt sammenlignes med Nemesis, gjengjeldelsens gudinne. Videre står det: ”Det du sender ut kommer tifoldig tilbake til deg selv.”

Alver håper kommuneadvokaten tar tak i det hun mener er en ren gapestokkvirksomhet.

Hun har selv opplevd trusler, blant annet drapstrusler på jobben, men føler seg ikke truet av de som lager svartelistene.

– Usikkerheten ligger i at gale folk leser det som står på listene. Man vet jo ikke hva de kan finne på, sier Alver.

For egen del ser hun på listene som et historisk fenomen. Alver er mer bekymret for sine yngre medarbeidere.

– Mange synes svartelistene er ubehagelig. At de gir en ekstra belastning i en allerede utfordrende jobbhverdag, forteller Alver.

Hun mener myndigheten gir ansatte i barnevernet altfor lite drahjelp.

– Jeg synes det er greit at mennesker angriper systemet eller lovverket, men synes det blir helt feil når man henger ut enkeltmennesker som privatpersoner, fremhever hun.

”Dirty Bomb”. Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, beskriver svartelistene som en skitten bombe. Han mener folkene bak nettsidene bruker internett som våpen fordi det er sterkt, lett å ta i bruk og kan få stygge konsekvenser.

– Er det sånn at alle privatpersoner kan lage personregistre, og publisere dette på nettet?

– Det er fullt mulig for privatpersoner å opprette egne lister og registre for eget private formål, men det er klart at det går en klar grense hvis dette skal brukes i det offentlige rom, sier han. Kollega og seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet sitter i arbeidsgruppa som har gitt innspill til lovavdelingen Justisdepartementet. Gruppen har sett på hvordan lovverket kan endres, for å beskytte offentlige ansatte som blir sjikanert på Internett. Hun klassifiserer Rune Fardals nettsider som ”opinionsdannende virksomhet”.

– Det har skjedd mye på internett. Blant annet har vi fått sterke søkemotorer. Det har endret situasjonen radikalt, poengterer Slettemark.

Nedslagsfeltet er også blitt større, siden stadig flere personer bruker internett som informasjonskanal.

– Dette må vi ta hensyn til. Vi må endre lovgivningen slik at man får bukt med ærekrenkelsene, mener Slettemark.

Endrer loven. Justisminister Knut Storberget bekrefter at han nå vil endre straffeloven, for å beskytte barnevernsarbeidere som blir sjikanert på internett.

– Det er så viktig at vi får beskytte de som skal jobbe med alvorlige situasjoner for barn, sier Knut Storberget.

Gunnar Bodahl Johansen ved Institutt for Journalistikk (IJ) er ekspert på presseetikk og offentlighet. Han er ikke glad for statsrådens uttalelser, og frykter at en lovendring vil gå utover ytringsfriheten.

– Slike svartelister på nett må vi leve med. Vi kan ikke rydde opp i alt vi ikke liker ved å bruke loven. Da vil vi få en lovregulering på ville veier, advarer Bodahl Johansen.

Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet har engasjert seg i kampen, for å få bukt med svartelistene. Han tror endringer i lovverket er veien å gå.

– Personene som henges ut på denne måten er fagfolk som med mandat fra samfunnet er satt til å gi lovfestet bistand og hjelp til barn i vanskelige situasjoner. Vi skal sammen med justisdepartementet følge opp dette. Vi vil blant annet vurdere bedre beskyttelse av barnevernsansatte gjennom endringer i lovverket, forteller Øie.

Ytringsfrihet. Personvernnemndas leder, professor Jon Bing, mener ytringsfrihet må gå foran. Han sier den vanligste lovhjemmelen for å hindre personomtale, er ærekrenkelse.

– Svartelister vil ofte være formulert slik at de ikke er ærekrenkende. De er ofte til og med sanne, sier han.

Bing er ekspert på lovverket, og har selv vurdert noen av nettsidene med svartelister. Slik forklarer han hvorfor sidene ikke er ulovlig.

– En ærekrenkelse må være en påstand, og den må være usann. I så fall er den forbudt og straffbar. Men det er ikke forbudt å si noe negativt eller kritisk, spesielt ikke hvis det er sant, med et visst forbehold for at formen kan være så krenkende at den rammes, sier Bing.

Professoren ber folk ta utgangspunkt i ytringsfriheten. Det vil si at enhver har lov til å si hva han eller hun vil, om hva som helst. Også om andre mennesker.

– Begrensninger i ytringsfriheten må være gitt i lov, men loven må ikke krenke grunnlovens paragraf 100 eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10. Begge disse bestemmelsene begrenser lovgivers kompetanse, forteller Bing.

Susanne-saken. Det var på en av Rune Fardals nettsider at saksbehandler Susanne Devik Hope, som vi skrev om i forrige Aktuell , ble uthengt. Hun er ansatt i Rykkinn Barnevernstjeneste i Bærum. Devik Hope ble opprørt over at Fardal omtalte hennes familie og venner, samt la ut familiebilder på nettsidene. Fardal husker saken, og at han fikk telefon fra henne.

– Hun bad meg fjerne bilder, erindrer Fardal.

Han linket til bilder av Devik Hope han fant på andre nettsider, og mener hun burde tåle såpass.

– Etter telefonen fjernet jeg disse bildene fra min nettside. Gjorde jeg ikke?

Det gjorde ikke Fardal. Først da kommuneadvokaten i Bærum tok kontakt, ble bildene fjernet.

– Ok. Men poenget er at jeg fjernet dem, sier han kort.