- Blant annet fjerner de” førstegenerasjons innvandrer” og bruker ikke lenger ”etterkommer”, sa direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Osmund Kaldheim, som innledet dag 2 på LO stats innvandrerkonferanse i Trondheim.

Det var en engasjert IMDI-direktør som snakket om ”Mangfold-mulighetenes land”. Blant annet fortalte Kaldheim at SSB nå fjerner flere innvandrerbegrep i sine statistikker.

Tidligere har det vært slik at personer som tidligere ble kalt ”førstegenerasjons innvandrere” omtales som innvandrere.

En innvandrer er en person som fysisk har ”vandret inn” til Norge, og som ikke har foreldre eller besteforeldre som er født her i landet. Barn født i Norge av to innvandrere vil bli kalt ”norskfødte med innvandrerforeldre”.

Nå skal SSB rydde opp i språkbruken.

Bort med innvandrerbefolkning

”Innvandrerbefolkning” er blitt mye brukt som samlekategori for innvandrere og deres norskfødte barn.

- Det viste seg å være en problematisk kategori, først og fremst fordi norskfødte barn av innvandrere ikke er så like sine foreldre at det er hensiktsmessig med en samlet statistisk gruppering. Det store flertallet av innvandrernes norskfødte barn var den gang svært unge, og det hadde liten hensikt å ha dem som egen gruppe ved beskrivelse av utdanning, yrkesdeltaking og så videre. I dag er situasjonen en annen. De to gruppene har etter hvert blitt relativt forskjellige, sier han.

”Vestlig” og ”ikke-vestlig” ut på dato

Et annet begrepspar som SSB nå vil rydde opp i vestlig/ikke-vestlig.

- Dette bygger på et verdensbilde fra den kalde krigen, og er ikke lenger hensiktmessig å bruke. Derfor vil SSB heretter gruppere land etter verdensdeler. I noen tilfeller er det likevel behov for en todeling, og da anbefaler SSB å gruppere landene litt annerledes enn før, hovedforskjellen er at EU-medlemmer i tidligere Øst-Europa, som polakkene, nå grupperes sammen med tidligere ”vestlige” land, forteller Kaldheim.

Overkvalifiserte arbeidstakere

IMDI-direktøren hadde også med seg fersk statistikk. Den viser hvilke yrker høyt utdannede blant innvandrere, og hele befolkningen, har.

Statistikken viser at nær 9 av 10 høyt utdannede har akademiske/høyskole/lederyrker. Det samme gjelder ikke høyt utdannede innvandrere.

Konklusjonen er at 52 % av innvandrere med høy utdanning er overkvalifiserte mot 18 % i befolkningen som helhet. Verste formen for ”overkvalifisering” – å ha høyere utdanning men ikke ha jobb eller være i utdanning.

Dette gjelder 2 av 10 høyt utdannede innvandrere og knappe 1 av 10 blant befolkningen i alt.

- Samtidig er det mer sannsynlig å være i jobb når man har høyere utdanning enn ellers. Utdanning lønner seg, sa Kaldheim.

Statistikken viser også at innvandrermenn i større grad er overkvalifisert enn innvandrerkvinner.

Halvparten av de høyt utdannede innvandrerkvinnene som ble intervjuet, var i akademiske yrker, høgskole- eller lederyrker. For menn gjaldt det fire av ti menn.

Opplever diskriminering

Kaldheim røpet at IMDI selv har gjort en innvandrerundersøkelse om diskriminering i arbeidslivet fra 2006, som ennå ikke er publisert.

Den viser at:

• En femtedel av utvalget har opplevd diskriminering når de har søkt ny jobb eller stilling i løpet av 2006.
• 18 % har opplevd diskriminering på sitt arbeids- eller studiested i 2006.
• Under 2 av 10 har opplevd diskriminering på samtlige arenaer.
• Nærmere 1 av 5 har opplevd diskriminering på offentlige transportmidler og/ eller ved jobbsøking i løpet av 2006.

Det er mest diskriminering i det offentlige rom. Arbeidslivet er også en sentral diskrimineringsarena.

- Å ha mørk hudfarge, hår og et utseende som signaliserer at man har bakgrunn utenfor Norden teller negativt. Afrikanere kommer gjennomgående dårligst ut, særlig ved jobbsøking og på boligmarkedet, fortalte Kaldheim

NTL går foran

Kaldheim oppfordrer deltakerne til å bli mer aktiv i fagbevegelsen. Han trakk blant annet frem at fagforbundet NTL i UDI, UNE og IMDi har flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn som er viktige rollemodeller og som inspirerer.

Han fortalte blant annet at NTL Sentralforvaltningen har to styremedlemmer med innvandrerbakgrunn, Og gjentok konklusjon fra Fafo- rapporten (2002) ”Innvandrere i fagbevegelsen”:

Klubbene som lykkes med å rekruttere innvandrere til sentrale posisjoner, kjennetegnes av at de driver klubbarbeidet som et fellesskap, der oppgaver fordeles på flere, og der opplæring er et sentralt element i klubbarbeidet”.

Men i rapporten heter det også at for å lykkes med å gi innvandrere mer plass i fagbevegelsens organer, må nordmenn i større grad være villige til å trå tilbake. Selv mener Kaldheim at satsningen må forankres på høyt politisk nivå og spre seg nedover i hele systemet.

- Gjennomføring av nødvendige tiltak forutsetter mer personell med nødvendig kompetanse. Arbeidet krever økonomiske ressurser, sier han.