Øverland mener at strukturelle grep må til for å berge Posten over den økonomiske kneika. Postens gigantiske innsparingsprogram "Spinnaker", som ble igangsatt i fjor, er ikke nok.

Spinnaker ikke nok.

Spinnaker-programmet omfatter et tjuetalls prosjekter som skal sørge for at Posten forbedrer lønnsomheten med 2,3 milliarder kroner innen 2012. I fjor ga Spinnaker-programmet en effekt på 236 millioner. Inneværende år er det forventet en forbedringseffekt på 650 millioner kroner.

Men Spinnaker ble igangsatt før finanskrisen meldte sin ankomst. Nå må Posten Norge etter alt å dømme komme opp med nye, store innsparingstiltak. Etter mange år med effektivisering og nedbemanning, blir det etter hvert krevende å ta ut nye, omfattende effektiviseringsgevinster. En eventuell innføring av EUs 3. Postdirektiv vil legge ytterligere stein til byrden for Posten Norge.

– Det holder ikke med "hverdagsrasjonalisering". Strukturelle tiltak må til, dersom politikernes krav om forretningsmessig drift skal imøtekommes, fastslår Øverland.

Politikerne må på banen. Han mener at politikerne må på banen. Det er de som gjennom konsesjonskravene bestemmer hvilke rammebetingelser Posten Norge skal ha. Dagens konsesjon er gjeldende til og med 31. desember 2010.

– Hvilke strukturelle tiltak tenker du på?

– Framsendingstid for A-post og omdelingsfrekvens er to områder hvor det er mulig å få til stor økonomisk effekt. Det koster penger å få fram 85 prosent av A-posten over natt i hele dette langstrakte landet. På samme måte er det dyrt å distribuere post til alle husstander 6 dager i uka, sier Øverland.

Sverige, Finland og Estland, som har større befolkningstetthet enn Norge, har 5 dagers distribusjon. Norge har 6 dagers distribusjon, i selskap med land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark.

Øverland påpeker at konsesjonsbetingelsene i stor grad er bestemmende for Postens produksjonskostnader. Konsesjonskravene om framsendingskvalitet og omdelingsfrekvens gjør at store deler av kostnadene er faste. Postbudet må dekke ruta si, uavhengig om han har ett eller 10 brev i veska.

– Jeg sier ikke at Postkom ønsker slike strukturelle endringer som 5 dagers omdeling. Men de kan bli nødvendige følger av politiske vedtak. Jeg kan ikke si det sterkt nok: Nå må politikerne på banen og si noe om hva Posten Norge skal være i framtida.

– Hva er alternativet til strukturelle inngrep?

– At staten betaler hva det koster å ha gode og landsdekkende posttjenester. Finanskrisa kan nok gå over, men volumfallet kommer til å fortsette. Det betyr at behovet for statlig betaling vil stige år for år.

– Hvilke konsekvenser ville 5 dagers omdeling ha for de ansatte?

– Vi ville få bortfall av arbeidstid på lørdager. Det ville berøre flest deltidsansatte arbeidstakere og vikarer, men også en del heltidsansatte. 5 dagers distribusjon vil kunne medføre lengre arbeidstid mandag til fredag. Dette er ikke noe vi ønsker oss. Likevel må vi som tillitsvalgte i Posten diskutere disse utfordringene åpent. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden og vente på at det går over. For det gjør det ikke, sier Øverland.

– Vi må snu alle steiner. Økonomidirektør i Posten Norge Gro Bakstad bekrefter at postvolumene faller og at nedgangen fra 4. kvartal 2008 har fortsatt i 2009.

– Volumnedgangen har blitt større enn det som Posten la til grunn i Spinnaker-prosjektet. Vi må gjennomføre ytterligere tiltak for å kompensere for denne utviklingen, sier Bakstad.

Hvilke nye tiltak det kan bli snakk om, vil ikke Bakstad si noe om.

– Vi må snu alle steiner, sier hun.

Økonomidirektøren vil ikke kommentere konsesjonskravene ut over det som handler om

– I den økonomiske situasjonen vi har nå, er det svært viktig for oss at vi får betalt for de ulønnsomme tjenestene som vi gjennom konsesjonsbestemmelsene er pålagt å yte, sier Bakstad.