Forskningssjef ved Fafo, Jon M. Hippe, sier at årets valg står mellom ombygging og tilpasning, eller nedbygging av velferdsstaten.

– Når vi ser betydelige likheter i politikken, er det fordi utviklingen har vært mer samling i midten. Det gjenstår å se hvordan utviklingen blir om vi får en Høyre/FrP-regjering, sier Hippe.

Alt henger sammen.

NTL har avholdt valg- og velferdskonferanser i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim.

Politikere og forskere var invitert, og seansene ble avrundet med livlige toner.

I Trondheim stilte Fafo-forskerne Jon M. Hippe og Tone Fløtten opp. Den nordiske velferdsmodellen var tema.

En nordisk forskergruppe har sett på utviklingstrekk i Norden på 2000-tallet, og den nordiske modellen.

Land som er med i undersøkelsen er Norge, Sverige og Danmark.

Konklusjonen er entydig. Norden ligger på topp, både når det gjelder inntekt, omstilling, likestilling, organisasjonsgrad og konkurranseevne.

– De ulike delene henger tett sammen – lønnsdannelse, velferd og økonomisk politikk, fastslår Jon M. Hippe.

Stor fornyelsesevne.

Fløtten forteller at modellen er preget av høy sysselsetting og at kvinner er i arbeid.

– Likestilling er veldig viktig i den nordiske modellen. Norge er mest likestilt i verden, men alle de nordiske landene skårer høyt.

Hun fastslår også at det offentlige bærer preg av stor fornyelsesevne og stor fordelingsvilje.

Også et internasjonalt forskerteam har studert den nordiske velferdsstaten. De mener den har en forbløffende evne til å fornye seg, og sette bedriftene i stand til å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Robust.

Velferdsstaten viser seg også å være robust i krisetider.

– Norden er også rammet av finanskrisa, men ikke lammet, understreker Fløtten.

Hun viser til at ledigheten i Norge har økt fra 2,4 prosent høsten 2008 til 3,1 prosent nå i august. I EU er ledigheten økt fra 7 prosent til 8,9 i samme periode.

Den rødgrønne regjeringen har satt inn krisepakker på rundt 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), Sverige 2,2 prosent, Danmark 1,8 prosent, mens i EU-området er det brukt 1,1 prosent av BNP.

Norden har på 2000-tallet hatt en solidarisk lønns- og arbeidsmarkedspolitikk. Det er lave og stabile lønnsforskjeller. Ledigheten er kraftig redusert, og lønnsveksten er formidabel.

Dobbelt så høy lønn.

Lønningene i Norge steg med 50 prosent fra 1998 til 2008.

Dette grunnet trepartssamarbeidet (partene i arbeidslivet og Regjeringen), en sterk fagbevegelse, kollektive forhandlinger, sentral samordning og en solidarisk lønnspolitikk.

– Dette er organisering av kollektiv fornuft, sier Fløtten.

I Norge har organisasjonsgraden vært stabil, mens det står verre til med våre to naboland. Danmark ble liberalisert i 2002. Det førte til at LO tapte nesten 200 000 medlemmer.

I Sverige ble skattefradraget for kontingent til fagforeninger og i arbeidsledighetskasser (A-kasser) fjernet. Kontingenten til A-kassene spratt i været. Kostnadene ble mangedoblet.

LO i Sverige tapte rundt 12 prosent av medlemmene på to år.

Fløtten avlutter med å poengtere at også her er det politikken som avgjør.