Statsbudsjettet som ble publisert i morgentimene i dag anslår en lønnsvekt på 3, 5 prosent i 2010.

Regjeringen appellerer også til fagbevegelsen om å holde igjen i årets lønnsoppgjør i solidaritet med konkurranseutsatt industri.

Bedre enn naboene

Den internasjonale finanskrisen påvirker også Norge.

Regjeringen ønsker å holde arbeidsledigheten nede og bistå konkurranseutsatte næringer.

Lavere etterspørsel etter norske varer og en sterk krone legger press på norsk næringsliv. Regjeringen gir mindre gass enn i 2009, men det går fortsatt framover.

Hadde vi ikke hatt finanskrisen, måtte nok bremsen på allerede i dag.

Mange land i Europa, men også USA, sliter med sin økonomi og med stigende arbeidsledighet. Hver dag går bedrifter konkurs og mennesker mister jobben. Dette skjer også i Norge.

Ungdomsledigheten og ledigheten blant innvandrere er fortsatt urovekkende høy. Men det er ikke nødvendigvis prosenttallet på arbeidsledighet som er den største trusselen, så lenge folk som blir ledige får seg ny jobb relativt raskt.

Langtidsarbeidsledigheten koster samfunnet og enkeltmenneskene mest. Det prøver regjeringen nå å motarbeide.

Krisepakkene og de tiltakene som regjeringen har satt inn har virket positivt inn på norsk økonomi.

Norge står støtt når vi sammenligner oss med våre handelspartnere.

Mens lønnsveksten hos våre handelspartnere anslås til om lag 1,5 prosent i år og 1 ¾ prosent til neste år, legges det i meldingen opp til at årslønnsveksten fra 2009 til 2010 avtar til 3,5 prosent.

Dette vil innebære en reallønnsvekst på snaut to prosent i Norge.

Men den lave arbeidsledighet og høye lønninger fører til at Norge er dyrere i drift. Dessuten lever folk i Norge lenge og bare folketrygden i 2010 vil koste 30 milliarder mer enn i 2009.

Bryter handlingsregelen

Dette er også grunnen til at regjeringen bryter den såkalte handlingsregelen, en regel for bruk av renteinntekter fra Statens pensjonsfond – Utland, som Jens Stoltenberg innførte i 2001.

Stortingsflertallet ble enige om en gradvis økt bruk av avkastningen fra Oljefondet i årene framover.

Blant annet skal ikke bruken av inntektene skje så raskt at det virker ødeleggende for den totale økonomien.

Statsministeren sliter med å fortelle at de nå skal bruke 14,6 milliarder kroner mer fra Oljefondet enn i 2009.

Dagens politikere vil nok få et lite forklaringsproblem hvis barnebarna i fremtiden spør hvor dette Oljefondet er blitt av.

Allerede i 2011 bør man stramme inn og gå tilbake til handlingsregelen. Hvis ikke har regjeringspartiene et moralsk problem.

Kanskje kommer hodepinen?

Regjeringen varslet i dag at de også fortsetter med tiltakene som kom for å møte finanskrisen tidligere i år og fortsette den ekspansive pengepolitikken. Heller ikke dette vil vare evig.

For folk flest vil nok innstrammingene mest merkes på at renta går opp. Varsellampene blinker allerede.

Festen skulle jo egentlig vært slutt i fjor, men har fortsatt på overtid fordi vi fortsatt preges av finanskrisen.

Men til neste år vil nok hodepinen komme. Kanskje kommer den allerede til våren under lønnsforhandlingene?

Det har skjedd før at en statsminister har appellert til fagbevegelsen om å modere seg foran et lønnsoppgjør. Blant annet mens Yngve Hågensen var LO-leder og statsministeren het Gro Harlem Brundtland.

I en periode på 1990-tallet ble norsk økonomi brakt på rett kjøl og massearbeidsløsheten bekjempet gjennom det såkalte solidaritetsalternativet, der moderate lønnstillegg var ett av virkemidlene.

Men er det riktig at fagbevegelsen nå skal bremse, mens regjeringen fortsatt gasser på?

Er 3,5 lønnsvekst et moderat oppgjør i 2010?

Nytt solidaritetsalternativ?

Regjeringen er litt misfornøyd med det gode oppgjøret i kommunesektoren i fjor, som spiste store deler av overføringene til kommunene.

Statsminister Stoltenberg sa i dag at han synes det er urovekkende at mange kommuner, som har fått til sammen 40 milliarder i løpet av de siste fem årene, fortsatt sliter med underskudd.

Stoltenberg har med dette budsjettet servert et nytt måltid, men samtidig varslet at festen snart er over.

Statsministeren har også har strakt ut en arm til LO-leder Roar Flåthen og resten av fagbevegelsen og spurt om de er villige til å gå inn i en forhandling om et nytt solidaritetsalternativ.

Men vil LO det?