Politi, Statsadvokat, Kommunaldepartementet, Justisdepartementet, Datatilsynet og til slutt Personvernnemda er klare i sine uttalelser, varslingslistene er ytringsfrihet innenfor lovens rammer.

Når det er sagt er det ikke fritt frem å gi utrykk for hva som helst under dekke av ytringsfrihet. Det følger et ansvar med ytringsfrihet. At man ikke liker det som tilkjennegies ved ytringsfrihet er intet argument for å hindre ytringsfrihet. Ytringer må bryte med loven før de må fjernes. De over nevnte lister sier i hovedsak at de som har vært utsatt for disse såkalte fagfolk, kan ikke anbefale disse til andre. Underforstått, kommer du i en sak der du får å gjøre med noen på disse lister, da vet du at andre mennesker har dårlige erfaringer med deres faglige virke.

Rune Fardal Det er allment akseptert å advare mot forsikringsselskaper som bryter loven, flyselskaper som bryter loven, telefonselgere som bryter loven, osv. Listene nevnt over representerer fagfolk i tilknytning til offentlige instanser. Fagfolk som gang på gang utmerker seg ved at de bryter med gjeldende lovverk, etisk som moralsk og juridisk. Å klage en psykolog inn for psykolog-foreningen er helt meningsløst, da psykologforeningens etiske utvalg overhodet ikke vurderer annet enn etiske brudd. Faglig holdbarhet har de ingen kompetanse for å vurdere i den enkelte sak.

Det blir for enkelt slik man ser representanter for barnevernet skyver barna foran seg når de sier at disse varslingslistene går ut over barna! En fagperson på faglig trygg grunn skyver ikke barna foran seg på en slik måte. Mange av de rapporter og data vi sitter på kommer fra ansatte i barnevernet. De forteller om til dels grove overgrep som de som fagfolk selv mener er ulovlige, men som de får beskjed om å ”overse” hvis de vil fortsette å ha jobbene sine!

Når den ene sakkyndige rapport etter den andre slaktes på faglig, etisk og juridisk grunnlag, og slik undertegnede tidligere har vist, at enkelte sakkyndige direkte forfalsker ”konklusjonene” (les: påstandene) i sine rapporter, da må man forvente at noen til slutt reagerer. Det finnes i dag ikke noe kontrollorgan for de sakkyndige rapporter barnevernet legger til grunn i sine ”vedtak”! Hvordan vet barnevernet at den enkelte rapport holder faglig og etisk standard? De setter slike vurderinger bort fordi de selv ikke har tilstrekkelig kunnskap!

Er en rapport beviselig bygget på usanne påstander, er det foreldres plikt å reagere. Den forelder som ikke reagerer på slike forfalskninger og oppkonstruerte problemstillinger som finnes dokumentert i en del slike rapporter er i utgangspunktet like dårlige omsorgspersoner som det en del ansatte i barnevernet er dårlige barne-vernere! Når usanne påstander og ”konklusjoner” dokumenteres kan man ikke dekke seg bak taushetsplikten i et forsøk på å unnlate å reagere, bare fordi ”konklusjonen” er slik man håpet på! Det er barnets beste som gjelder, ikke barnevernets såre følelser når de avsløres!

Det er menneskelig å gjøre feilvurderinger i kompliserte saker om barns fremtid. Det kan man akseptere. Det finnes ingen skråsikker kunnskap i slike saker. Når feil er påvist, så forventes det at disse rettes opp. Det er kjennetegnet ved faglig og etisk forsvarlig adferd. Å bryte med det, er å bryte enhver faglig og vitenskapelig kodeks. Dessverre er det nettopp det som skjer hver eneste dag. Barnevernet er den eneste etat i Norge som påstår seg ufeilbarlig og løst fra ethvert ansvar når lovbrudd oppdages. Barnevernet er dømt både i norsk og internasjonale domstoler, men fortsetter å gjøre de samme feil. Det er arrogant adferd!

En psykolog som er trygg på sine vurderinger er også åpen for andres kritikk. Det er slik vitenskapen utvikles. Det er nasjonalt og internasjonalt avslørt alvorlige faglige juks innen vitenskap. Dette blir det umiddelbart slått ned på av fagmiljøene selv. Hvorfor skjer ikke dette når det gang på gang stilles spørsmål ved barnevernets tildels grove overgrep mot barn?? Hvem har gitt barnevernet og deres sakkyndige en blankofullmakt til å gjøre som de vil og at bare deres vurdering er riktig? En fagperson som ikke er trygg på sine vurderinger dekker seg bak taushetsplikten eller overser arrogant all kritikk. Dette kan de gjøre ustraffet fordi deres vurderinger er unntatt enhver kontroll!

Det er på høy tid det kommer på plass et effektivt gjennomsiktig kontrollorgan og klare retningslinjer for psykologers vurderinger til bruk i saker etter barneloven og barnevernsloven. Å se det dokumentert at psykologer sender små barn til mennesker med alvorlige narsissistiske og psykopatiske trekk er en så stor tragedie for barn at det må reageres. Fagfolk har ansvar for å ha kunnskap om de oppdrag de påtar seg. I dag avsløres det gang på gang at det har de ikke. Det i seg selv er brudd på etiske og juridiske lover.

Så når man er bekymret for ytringsfriheten, bør man stille spørsmålet om hvem det er som taler barnas sak når de vi forventer skulle hjelpe barna, er de som påfører barna traumer! Alle offentlige granskninger som foretaes av barnevernet viser gjentatte alvorlige lovbrudd. Ytringsfriheten gjør at det kan reageres på disse lovbrudd. Det ligger for øvrig i ytringsfrihetens nature at all bruk av vold av eller mot barnevernsansatte overhodet ikke kan forsvares.