Ansatte på Distribusjon, Transport og Produksjon skal jobbe tett. Om to år vil over halvparten av all brevpost i Norge gå gjennom terminalen. Tre millioner sendinger vil hver dag strømme gjennom bygget.

Lastebilene med post og pakker skal sluses inn på eget område. Postproduksjonen, eller sorteringen av posten, skal foregå maskinelt i en u-formet linje. Deretter vil den bli fordelt til lastebiler som skal til andre deler av landet, og bilene til postbudene som leverer post i nærområdet. Driften i bygget blir nesten døgnkontinuerlig.

Frykter deltidsjobber

Gigantbyggets innredning åpner for nye måter å organisere arbeidet. I tiden framover skal representanter for ledelsen og de ansatte diskutere seg fram til bemanningsprofiler og hvor i produksjonen de ulike yrkesgruppene skal jobbe. Kabalen er ennå ikke ferdig.

– Ansatte i postproduksjonen, sjåførene i transport og postbudene kommer til å jobbe tettere når de samles under samme tak. Vi kommer til å få en organisering som er ny i verdenssammenheng, påstår produksjonsdirektør Finn Hungnes i Posten Distribusjonsnett.

Han tror de ansatte vil få en bedre forståelse av hvor avhengige de er av hverandre for at posten skal komme fram.

– Da blir vi mer effektive. Vi har hatt mange møter med de ulike yrkesgruppene og fagforeningene, og kan ikke se at det er noe kontroversielt med det vi gjør, sier Hungnes.

Regiontillitsvalgt Erling Wold i Postkom sitter sentralt i forhandlingene.

– Industrialiseringen av produksjonen kan føre til at folk bli overflødige. Vi frykter at dette føre til deltidsarbeidsplasser, hvis de ansatte ikke får mulighet til å jobbe mer variert. Derfor er det hyggelig at Hungnes sier at de ansatte i de forskjellige produksjonsenhetene skal jobbe tettere. En jobb i Posten skal være en jobb å leve av, sier Wold.

Finn Hungnes og Tonje Jonassen Et eget samfunn

Hungnes viser Posthornet rundt i det 73 000 kvadratmeter store terminalen.

Hungnes slår stolt ut med hendene. Byggeplassen yrer av liv.

– Grunnflaten tilsvarer fem internasjonale fotballbaner. Og best av alt, vi er i rute, sier han.

300 mennesker er på anlegget samtidig. De ser ut som dukker. Anleggsmaskinene minner om leketøy. Innen den første snøen faller skal bygget være tett.

– Vanligvis har jeg vært med på å legge ned terminaler. Nå bygger vi en god og moderne arbeidsplass, hvor teknologien er i verdensklasse. Det er flott å være med på. Jeg gleder meg til å lede driften, og å fortsette å være en del av maskineriet, fremholder Hungnes.

Inne på byggeplassen møter vi Tonje Jonassen. Hun er nyutdannet sivilingeniør innen bygg, og har assistert byggelederen siden juni.

– Jeg jobbet her i fjor også. Det er den første byggeplassen jeg har vært på. Det er utrolig stort å få være med på, sier Jonassen og peker ut på tegningene hvor vi befinner oss.

Miljøvennlig bygg

Hungnes vil ikke fortelle hvor mye terminalen er anslått til å koste.

– Det pleier vi ikke å gå ut med, men det er i milliardklassen, såpass kan jeg si. Og vi ligger på budsjett, smiler Hungens fornøyd.

Han framhever miljøsidene ved bygget. Nærmere 100 energibrønner som går 200 meter ned i bakken skal forsyne postterminalen med «varm» og «kald» energi. En teknologi som skal redusere utslippet av CO2 med 97 prosent.

– Det vil redusere byggets energibehov med seksti prosent. Hvor mye vi sparer på prosjektet avhenger av utviklingen av energiprisen framover. Men vi får en forutsigbar pris over en lang periode på mellom seks og syv millioner kroner i året, forteller Hungnes.