– Jeg oppfordrer bankene til å slå inn på et mer konstruktivt spor og ikke bare terpe på at de ikke godtar krav. Staten utsetter tross alt skattebetalernes penger for risiko ved å stille dem til rådighet for bankene. Men vi må se helheten i kredittpakken før vi utformer kravene, sier Jensen til NTB.

Høyres leder Erna Solberg understreker at Norge ikke er inne i noen bankkrise. Situasjonen er snarere den at staten skal bruke bankene som redskap for å hjelpe næringslivet.

– Hele kredittpakken dreier seg om nødhjelp til næringslivet. Derfor er det ikke noe poeng i at staten skal øke sine eierandeler. Vi kan godt diskutere krav, som for eksempel normale rentebetingelser eller at bankene skal tilbakebetale lån til staten før de betaler utbytte til aksjonærene. Men det akutte problemer er hos næringslivet som ikke får lån til selv de sunneste prosjekter, sier Solberg.

Hvor stor er nok?

Jensen mener det er vanskelig i dag å si akkurat hvor stor pakken skal være, det er snarere viktig at den er fleksibel over tid. Regjeringen har varslet at kredittpakken blir lagt fram 9. februar. En oversikt i mediene viser at 48 milliarder gjeldskroner i næringslivet forfaller til refinansiering i løpet av våren, i tillegg kommer nye prosjekter. Banknæringen selv anslår lånebehovet til 60-80 milliarder kroner.

– Høringen Frp holdt tirsdag, viser at banknæringen har en felles oppfatning om at staten må tilføre kapital uten å få en tilsvarende økning i eierandeler. At frisk kapital er nødvendig, synes uomtvistelig, selv bankene erkjenner nærmest total utlånstørke. Og ut fra en rimelighetsbetraktning er det derfor naturlig å stille noen krav til bankene, sier Frp-formannen.

Hun regner med at regjeringen tar kontakt med opposisjonen en av de nærmeste dagene for å sondere terrenget, men forventer ikke noen tett dialog på grunn av kredittpakkens børssensitive karakter.

– Av høyst forståelige grunner er ikke dette en type opplysninger som regjeringen og bankene vil strø om seg med, sier Jensen.

Ingen felles marsj

KrF-leder Dagfinn Høybråten ser heller ikke for seg noen felles opposisjonsmarsj til regjeringsblokken med pressen i hælene. Innholdet i kredittpakken er av en slik art at kontakten mellom regjering og opposisjon må finne andre kanaler.

Høybråten sier at hovedformålet med kredittpakken nettopp er å få realisert gode prosjekter, investeringer som i dag ikke gis finansiering.

– Vi skal ikke kaste skattepenger etter bankene, men vi skal heller ikke bidra til status quo. Regjeringen må stille med nok penger til fornuftige betingelser, slik at kapitaltørken raskt går over. Hjulene må i gang, sier Høybråten til NTB.

Han mener det får være opp til regjeringen og bankene å finne den rette balansen, men understreker behovet for nøkternhet hos dem som mottar.

Både Jensen, Solberg og Høybråten mener det er fornuftig av regjeringen å ta kontakt. Opposisjonspartiene innser også alvoret og har ikke til hensikt å trenere noe som helst eller gjøre partipolitikk av krisen.

– Tiden er knapp. Det er viktig at kredittpakken går som smør gjennom Stortinget. Derfor er det kanskje greit å sondere litt på forhånd, selv om regjeringen har flertall aldri så mye, sier Solberg. (ANB-NTB)