Høyre og Kristelig Folkeparti er meget skeptiske.

Næringsminister Trond Giske (Ap) sa tirsdag at Norge vil bidra med en emisjon på 575 millioner kroner. I fjor vår gikk Norge inn med 720 millioner kroner i et forsøk på å berge flyselskapet fra økonomisk ruin.

H og Frp sier nei

– Den norske stat kan ikke lenger være en pengemaskin for SAS og må selge seg ut av selskapet, sier Frps næringspolitiske hovedtalsmann, Harald Tom Nesvik, til NTB.

I tillegg til å stemme nei til forslaget i Stortinget, vil Frp be næringsministeren ta kontakt med sine skandinaviske kolleger for å få til et samlet salg av SAS. Hvis ikke dette går, mener Frp at Norge må selge seg ut alene.

Venstres finanspolitiske talskvinne, Borghild Tenden, deler dette synet.

– Vi kan ikke ha en situasjon der SAS hvert år kommer til eierne for å be om emisjon for å sikre videre drift, sier hun.

Tenden ber regjeringen snarest mulig ta initiativ med sikte på at SAS kan inngå fusjon eller strategiske allianser med andre selskap slik at staten kan redusere sin eierandel og på sikt selge seg ut.

H og KrF meget skeptiske

Høyre og Kristelig Folkeparti er meget skeptiske til en ny emisjon, men vil høre næringsministerens begrunnelse for å støtte SAS før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. De to partiene vil også ha forsikringer fra Giske om at emisjonen denne gang kan redde selskapet og sikre videre drift på et forsvarlig grunnlag.

– Vi var skeptiske til kapitaltilførselen på 720 millioner kroner i fjor, og er ikke mindre skeptiske nå, sier Høyres næringspolitiske hovedtalsmann Svein Flåtten..

Han viser også til at løftene ved fjorårets emisjon om at pengene skulle sikre god drift og avkastning for aksjonærene, ikke ble innfridd.

KrFs talsmann i saken, Knut Arild Hareide, sier at partiet vil vurdere SAS-emisjonen nøye og kritisk.

– Det er overhodet ikke akseptabelt at det nesten er blitt en årlig foreteelse at Stortinget gir egenkapitaltilførsel til SAS, sier han.

– Får vi forsikringer om at planene er troverdige for å få SAS på rett kjøl, kommer vi til å vurdere nøye om vi skal si ja til en emisjon, fortsetter Hareide. (ANB-NTB)