Ledigheten har økt sterkest blant de yngre under 30 år, men rammer også ansatte i bygg og anlegg i aldersgruppene mellom 40 og 60 år.
Veksten i ledigheten rammer alle fylkene, men Oppland, Sogn og Fjordane og Vestfold har kraftigst vekst fordi disse fylkene har stor andel av den konkurranseutsatte industrien. De nordligste fylkene kommer bedre ut.
Bygg og anlegg samt industri har den sterkeste veksten i antall ledige med henholdsvis 221 og 133 prosent i løpet av siste år. Også trevare, treforedling og prosessindustrien er rammet.

Nedgang i sysselsettingen
Innenfor disse bransjene finner man ingen etterspørsel etter arbeidskraft. Statistikken over ledige stillinger viser fallende tendens fra 2008 til 2009. Innenfor ingeniører og teknikere har etterspørselen sunket fra 7 550 i fjor til 2 550 i år. I år er det dessuten registtert et fall i sysselsettingen på 25 000 personer.
Også Regjeringens tiltakspakker vil slå kraftigst ut til høsten. NAV viser til tall fra Finansdepartementet, som mener at tiltakene gir arbeid til rundt 15 000, primært innen bygg og anlegg.

Dystert også internasjonalt
– Bildet internasjonalt er dystert, påpeker Stein Langeland, leder av NAVs statistikk- og utredningsenhet.
– Vi opplever den sterkeste konjunkturnedgangen siden 2. verdenskrig. Det er nedgang i brutto nasjonalprodukt i USA, Euro-området, Storbritannia, Sverige, Japan og Norge, altså våre viktigste handelspartnere. I disse landene er det stigende ledighet og fallende sysselsetting, kraftig fall i industriproduksjonen og redusert privat konsum, særlig bilsalg. Samtidig er det iverksatt mange tiltakspakker og ekspansiv pengepolitikk for å motvirke nedgangen. Det er her snakk om medisin til innenlands forbruk.

Kraftig omslag i fjor høst
NAV presenterte i dag prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet. Vi må over 20 år tilbake i tid for å finne siste gang ledighetsveksten var noe i nærheten av det vi opplever i dag
– Og vi må regne med fortsatt vekst i ledigheten, påpekte Tor Saglie, arbeids- og velferdsdirektør.
Mens antall registrerte arbeidsledige var 42 570 (1,7 %) i 2008, vil den ligge på 80 000 i 2009 (3,1 %) og 115 000 (4,4 %) i 2010. Tar man med tallene for arbeidsledige i henhold til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), er tallene enda høyere. Her opererer man med en prognose på 4 % i 2009 og 5,4 % neste år.

Stor arbeidsinnvandring
Etter flere pr med sterkt fallende arbeidsledighet, kom det et kraftig omslag i fjor høst. Fra rundt årsskiftet 2003/2004 og fram til i fjor sommer ble arbeidsledigheten mer enn halvert. I denne perioden var det også stor arbeidsinnvandring. Polske arbeidstakere som nå er ledigmeldt og har rett til dagpenger, vil forbli i landet. Antall inngåtte arbeidstillatelser har gått ned. Siden i fjor høst har imidlertid ledigheten vært sterkt økende, og i april var antall ledige 72 700, noe som tilsvarer en vekst i ledigheten på 34 000 sammenliknet med samme måned i fjor. Fra oktober i fjor til april i år har antall ledige steget med 27 200, justert for vanlig sesongvariasjoner. Og ledigheten er nå tilbake på det samme nivået som rundt årsskiftet 2005/2006.

Ungdom og ledighet
Mange ungdommer søker videre utdanning fremfor å havne i ledighetskøen. Hvor mange ferdigutdannede som nå vil melde seg ledige, er usikkert. Det NAV vet er at registrert arbeidsledighet for de med bare grunnskole var i februar i år 4,6 prosent. For de med bare videregående var ledigheten på 2 prosent. For personer med høyere utdanning var ledigheten bare 1 prosent.