Hva mener Fellesforbundet om lovfestet minstelønn slik man har i de fleste EU-land?

- Fellesforbundet er mot lovfestet minstelønn. Det blir å sette partene i arbeidslivet på sidelinja og overføre til politisk behandling hva som skal være lønns- og arbeidsvilkår i Norge. En vil ikke da få den nærhet til arbeidslivet som partene har. Vi er redd for at en lovfestet minstelønn vil bli et lavlønnsgulv som setter standard for lønnsvilkår. Vi har derimot sagt at vi vil vurdere et alternativ eller supplement til allmenngjøring som går på en lovfestet rett for partene til å gjøre minstebestemmelser gjeldende for enkeltbransjer.

Hvorfor er avtale bedre enn lov?

- Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og inntektspolitisk samarbeid er en helt sentral del av vår samfunnsmodell (den nordiske modellen). Forhandlinger forutsetter avtaleverk og avtaleverk forutsetter organisasjoner på begge sider. Det å ha et avtaleverk engasjerer tusener av organiserte arbeidstakere og gjør at arbeidslivet blir bedre. Et avtaleverk vil dessuten være mer fleksibelt fordi det vil være tilpasset de ulike bransjer, bedrifter og yrker.

Kan ikke lovfestet minstelønn løfte enn del lavlønnsbransjer?

- Da måtte den lovfestede minstelønna settes så høyt at den var på linje med det som var gjennomsnittet i bransjen. Det ville være å lovfeste nivået på lønns- og arbeidsvilkår som i dag finnes i den organiserte del av bransjen, og det mener vi ikke vil være riktig.

Hvorfor ble allmenngjøring aktuelt i Norge først med EØS-avtalen, hvorfor ikke før?

- Før EØS-avtalen hadde vi et nordisk arbeidsmarked. Der var det ikke nødvendig med noe allmenngjøring fordi lønnsvilkårene i de ulike land var ganske likeverdige. Det var da vi fikk EØS-avtalen med et felles arbeidsmarked med svært ulike lønns- og arbeidsvilkår at det ble aktuelt.

Er det noen ulemper med allmenngjøring?

- Fellesforbundets erfaringer med allmenngjøring er gode. Det har bidratt til å heve lønnsnivået for arbeidstakere som ellers ville ha blitt lønna under minstelønnsbestemmelsene, og det har sikret dem andre goder, blant annet knytta til reise, opphold og arbeidstid. Allmenngjøring har økt oppmerksomheten om fagforeninger og tillitsvalgte blant utenlandske arbeidstakere, og bidratt til økt fagorganisering. En av våre ankepunkter mot allmenngjøring er det strenge kravet til dokumentasjon. Fellesforbundet ser nå på forslag som kan gjøre det enklere å få allmenngjort bestemmelser i tariffavtalene.

Hva tror dere er grunnen til at arbeidsgiverne er så motvillige til allmenngjøring?

- Det vil jeg ikke spekulere for mye i. Men enkelte arbeidsgivere er nok veldig opptatt av muligheten for å engasjere arbeidstakere på vilkår som er dårligere enn de norske. Allmenngjøring medfører også at bl a Arbeidstilsynet kan få økt innsyn i lønns- og arbeidsvilkår og sanksjonsmuligheter. Det er nok arbeidsgivere som ikke liker akkurat det. Men det finnes også mange arbeidsgivere som er for allmenngjøring, fordi de føler sin bedrift trua av bedrifter som bruker underbetalt arbeidskraft.

Hvilke andre tariffavtaler kan kreves allmenngjort etter hvert?

- Landsmøtet i Fellesforbundet vedtok at vi skal ha en løpende vurdering av det å kreve allmenngjøring. Akkurat pr i dag ser ikke jeg behovet for å kreve det på nye områder ut over det vi allerede har krevd, men vi vil vurdere det løpende.