– Matpausen er viktigere enn noen gang, sier forsker Nina Amble fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Hennes forskning har vist at folk ikke lenger har tid til å snakke sammen. Vi jobber mer én og én enn før, istedenfor sammen.

– Derfor er pauserommene enda viktigere. Det er der vi blir kjent, skaper identitet og samhørighet, fastslår Amble.

Tid for kvile

For en pust i bakken. En pause, et opphold, et rom for å gjøre noe annet. Men hva gjør folk når de har pause? Noen går i kantina, noen til et spiserom, med felles spleiselag på maten, andre spiser matpakke på pulten foran dataskjermen.

Ønsket om maksimal prestasjon, fører til et stadig større jag etter løsninger. Kosthold, trening, kosttilskudd, you name it. En pust i bakken, en høneblund er kanskje svaret på å forebygge muskel- og skjelettplager? Det mener flere forskere, i alle fall, mens opp mot halvparten av norske arbeidstakere sliter med stressrelaterte plager.

Powernap, høneblund eller tupplur, som de sier over grensa. I Danmark og Sverige er det fast rutine med en sovepause på nattevakt blant sykepleiere. Sover du mellom 15 og 30 minutter kan gi økt våkenhet i inntil fire timer, sier forskningen. Selv om moderne forskning stadig dokumenterer at en liten sovepause sørger for at du møter ettermiddagens utfordringer bedre rustet og klarere i hodet, er det lite som tyder på at det er eller blir vanlig praksis i norsk arbeidsliv.

Sykepleierforbundets egen feltundersøkelse fra i fjor, viste at få virksomheter brukte powernap på natta. Men der det var tilrettelagt for det, ble det opplevd som svært positivt, både av ansatte og lederne, i følge Kirsten Nesgård i Sykepleierforbundet.

Pausen er lovpålagt. Hvis du jobber mer enn fem og en halv time, skal pausen være minst på en halv time - og uansett skal en spisepause ikke være under 20 minutter. Dersom du ikke har eget spiserom eller hvilerom, skal pausen ansees som en del av arbeidstida, og dermed være betalt. Utenom matpausen, har du krav på små pauser i løpet av dagen, avhengig av hva slags arbeid du utfører. Og det understrekes: Femminuttenes betydning for helse og utvikling er grovt undervurdert.

Latter og kolleger

Men det viser seg at det viktigste er gode kolleger som prater sammen. Det gjør at du trives på jobben. Alle som har vært i et dårlig arbeidsmiljø kan skrive under på det. Ifølge en undersøkelse fra Tel Aviv University i Israel, er kollegastøtte og trivsel livsviktig. En gruppe arbeidstakere er fulgt over 20 år, og deltakerne med lite kontakt og liten støtte fra sine kolleger hadde 2,4 ganger så stor risiko for å dø i løpet av perioden, som de andre i studien.

Etter å ha kontrollert for psykologiske, atferdsmessige eller fysiologiske faktorer som kunne påvirke resultatet – for eksempel alder, røyking eller depresjon – viste det seg at følelsesmessig støtte var den sterkeste indikatoren for fremtidig helse.

Forskeren bak studien oppfordrer arbeidsgiverne til å lage sosiale møteplasser, sofakroker og kaffehjørner, slik at folk kan møtes.

Mer alene

Nå får arbeidstakerne også støtte fra kaffeprodusenten Nestlé. De har foretatt en kaffestudie. Slik gikk det: 82 prosent sier at de drikker kaffe på jobben, og en like stor andel sier de prater jobb i pausene og løser problemer. Men utviklingen fra 2008 til 2010 viser at kaffepausene blir færre, kortere, og mer alene på plassen sin.

Kunst og brakkeliv

Det var Bygningsarbeiderforbundet som i 1952 fikk igjennom kravet om bestemmelser for hvordan oppholdsrom og brakker på arbeidsplassene skulle være. Brakkene på byggeplassene var trekkfulle og kalde, med dårlig renhold og uten mulighet for å få tørket våte arbeidsklær og gjennombløtt fottøy.

På samme tid startet kunsthistoriker Harry Fett organisasjonen «Kunst på arbeidsplassen», med utleie av kunst til bedrifter. Han arrangerte sammenkomster og viste bilder fra sin egen private samling. I 1950 ble ideen til virkelighet, og LO og NAF (nå NHO) var med fra starten. Målet var å la folk få ta del i kunsten.

«Det gjelder å skape velferdslokaler som folk trives i», var Fetts motto.

Matpakke eller ikke

Matpakka ble utbredt på 1930-tallet, og erstattet grøten eller vellingen folk spiste midt på dagen. Det var Oslos skolehelsesjef, professor Carl Schøitz, som på 1920-tallet innførte Oslofrokosten – kalde brødskiver og frukt. Det skulle bedre barnas helse. Han kan sies å ha lykkes med sitt prosjekt. Fremdeles spiser halvparten matpakke. 8 av 10 nordmenn mener brød er sunt.

Hele 98 prosent av barna i barneskolen har med matpakke, mens rundt 25 prosent av ungdomsskoleelevene dropper matpakka. Kantinelunsj er vanlig for rundt 30 prosent.

Å gå på restaurant eller kafé i lunsjen blir fremdeles oppfattet som litt luksus. Én gang i måneden spiser 33 prosent av Oslofolk lunsj ute, mens bare 19 prosent på landsbasis.

Fredag er dagen for utskeielser med pølser og vafler.

La meg kvila

La meg kvila litt
jeg treng ei lita stund
berre til å sitje
eller ta ei lita blund

av den ukjente «Marihøna»

Kilder:
Forskning.no, SIFO, Wikipedia, Arbeidstilsynet, LO-Aktuelt, Arbeiderbevegelsens arkiv. Ledernytt, AFI.