2. april er det ti år siden Mental Helse og Arbeidstilsynet innledet et samarbeid om arbeidslivstelefonen (815 44 544). Etter en kraftig økning i sykefraværet, der psykososiale forhold på arbeidsplassen for mange ga så store problemer at sykemelding ble løsningen, skulle telefontjenesten være et tilbud både til arbeidstakere og arbeidsgivere der de kunne få råd og noen å snakke med, men også pårørende og andre, for eksempel tillitsvalgte og verneombud, kunne tenkes å ta telefonkontakt.

Målet var å bidra til en nedgang i sykefraværet ved å demme opp for konflikter, utstøting og mobbing i arbeidslivet. I oktober 2001 hadde partene i arbeidslivet inngått den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og arbeidslivstelefonen ble ansett som et nyttig verktøy for denne avtalen.

Arbeidslivstelefonen skulle ikke fungere som en saksbehandlertelefon, men med direkte kontakt med Arbeidstilsynet, Hjelpetelefonen for mental helse, bedriftshelsetjeneste, trygdekontorer og andre instanser som skulle være rene saksbehandlere, var det mulig å gi råd om veien videre. Det skulle heller ikke gjøres avtaler om enkeltmøter med personer for samtale.

En prosjektgruppe med medlemmer fra Arbeidstilsynet, Bedriftshelsetjenesten og Mental helse Norge skulle møtes jevnlig for utveksling av erfaringer og utvikling av tjenesten. Prosjektet skulle gå over tre år. Selv om samarbeidet med Arbeidstilsynet var begrenset til tre distrikter, var tjenesten landsdekkende fra dag én. Parallelt med betjening av telefonen, som gikk på rundgang, ble det drevet aktiv informasjon for å gjøre arbeidslivstelefonen best mulig kjent på arbeidsplassene, men også legene var en viktig målgruppe.

– Vi mottar i gjennomsnitt cirka 1.200 telefoner per år, eller 5-7 samtaler daglig. Det er alle typer henvendelser, men de aller fleste er fra folk med problemer på arbeidsplassen. Samtidig er det også en rekke ledere som ringer til oss fordi de vil gjøre ting relatert til arbeidslivet på en riktig måte, sier rådgiver i Arbeidslivstelefonen, Arne Glenna, til FriFagbevegelse.no

Etter 25 år som leder i privat næringsliv har han de siste tre årene betjent Arbeidslivstelefonen.

– Dette er en svært meningsfull oppgave å gi råd og veiledning. Mitt inntrykk er at de som ringer til oss opplever det å snakke med noen utenfor egen arbeidsplass som trygt. Vi har ikke midler til å drive særlig markedsføring av tjenesten, men både Nav og Arbeidstilsynet henviser til telefontjenesten, så vi virker ganske godt kjent ute, sier Glenna.

Han er heller ikke i tvil om at Arbeidslivstelefonen fortsatt har en berettigelse.

– Vi opplevde en økning i antall henvendelser fra 2010 til 2011 på 20 prosent. Når vi leser og hører om alle som faller utenfor arbeidslivet, forstår vi at mange har en tøff arbeidshverdag, og særlig de unge. Det kan bli enda hardere, fastslår Glenna.