EU-kommisjonen foreslår nye regler for å beskytte utstasjonerte arbeidstakere.
Samtidig understreker en forordning at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri flyt av tjenester.
Omkring en million arbeidstakere arbeider på midlertidige oppdrag i andre EU-land enn sitt hjemland. Minstekravene til ansettelses- og arbeidsvilkår for slike utstasjonerte arbeidetakere blir dårlig etterlevd, konstaterer EU-kommisjonen i en pressemelding i dag.
Utstasjoneringsdirektivet fra 1996 har bestemmelser om minstelønn, maksimal arbeidstid, hviletid, antall betalte feriedager og arbeidsmiljøbeskyttelse for utsendte arbeidstakere. Viktige arbeids- og ansettelsesvilkår er ofte feil fastsatt, eller håndheves ikke i vertsstaten.
Utstasjonering kan misbrukes av virksomheter som etablerer seg proforma i utlandet bare for å utnytte at det er dårligere beskyttelse av arbeidstakerne i landet. Det gjør utsendte arbeidstakere mer utsatt, mener kommisjonen.
Kommisjonen har lagt fram konkrete forslag til endringer for å få det indre markedet til å fungere bedre for både arbeidstakere og virksomheter. Det skal sikre felles spilleregler og at virksomheter som ikke følger reglene, settes ut av spill.
Kommisjonen sender også et sterkt signal om at arbeidstakernes rettigheter og streikeretten er likestilt med fri flyt av tjenester. I en ny forordning – kalt Monti II – er eksisterende rettspraksis innarbeidet, spesielt ved tjenester på tvers av grensene der arbeidstakere blir utstasjonert.
Monti II innholder også bestemmelser om en ny varslingsmekanisme i tilfelle alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land. Forordningen påvirker på ingen måte den nasjonale lovgivning om streikerett og skaper heller ingen hindringer for streikeretten, heter det.
EU-domstolens dommer i Viking Line og Laval-sakene utløste en intens debatt om i hvilken utstrekning fagforeningene er i stand til å forsvare arbeidstakernes rettigheter når virksomheter utstasjonerer personale eller flytter til andre land. Noen har tolket dommene slik at økonomisk frihet ble prioritert over sosiale rettigheter og spesielt streikeretten. Det nye håndhevelsesdirektivet og Monti II bekrefter at dette ikke er tilfellet.
Det overordnede målet for begge forslag er å skape flere kvalitetsjobber og øke konkurranseevnen i EU ved å oppdatere og forbedre måten det indre marked fungerer på. Samtidig sikres arbeidstakernes rettigheter.
I en kommentar uttalte László Andor, EU-kommissær med ansvar for sysselsetting, sosiale spørsmål og arbeidsmarkedsforhold at midlertidig utstasjonering av arbeidstakere bør være en vinn vinn-situasjon for EUs arbeidsmarked og næringslivet. Men det må ikke brukes som en metode til å unngå minstestandarder for lønns- og arbeidsvilkår.
– Det indre markedet kan bare fungere effektivt med rettferdig konkurranse. Med forslagene som presenteres i dag blir reglene for utstasjonerte arbeidstakere klarere. Det innføres praktiske sikkerhetstiltak mot sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår, spesielt innenfor bygge- og anleggssektoren. Der er utstasjonering mest utbredt, og der er det flest rapporter om misbruk, sa László Andor.
I en høring med Europa-parlamentet for en uke siden sa Andor at kommisjonen har hørt på partene i arbeidsmarkedet. I det nye forslaget har man tatt hensyn til det som partene har sagt, inkludert fagbevegelsens ønsker, ifølge Andor.
– Frykten er stor for at vi skal bli arbeidsledige etter 9. september. Hvis Høyre kommer til makta står arbeidsplassene våre i fare, sier Ronny Øksnes, Sjømannsforbundets hovedtillitsvalgt i Color Line.
Petter Northug eller egne ansatte? For Coop er valget åpenbart enkelt. Les mer
1.400 ansatte i kooperasjonen kan gå til streik fra onsdag hvis ikke LO Samfo blir enige om lønnsoppgjøret deres.