Det lover statssekretær Kjetil Ostling i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Hva høringen ellers vil inneholde er Ostling ytterst diffus på.

Problematisk for institusjonene

Høringen vil bygge på innspill fra barnevernpanelet, brukerorganisasjoner, Raundalens rapport om det biologiske prinsippet som er rett rundt hjørnet og Rambølls rapport som kom for en drøy uke siden. Den rapporten sammenfatter flere rapporter om konsekvensene av reformene i barnevernet.

Rapporten peker blant annet på at det statlige tiltaksapparatet ikke er basert på grundige behovsanalyser, og at satsingen på enkelte typer hjemmebaserte tjenester kan ha skjedd på bekostning av andre tiltak og utvikling av institusjonstilbudet.

Ostling vil ikke si noe om den politiske ledelsen i departementet mener at nedbyggingen av institusjonstilbudet har gått for langt, slik blant annet NOVA-rapporten konkluderer.
– Vi stiller spørsmålet og gjør vurderinger. Vi må vurdere kapasiteten statens institusjonsbarnevern, sier Ostling.

Ser på samspillet

Ostling er opptatt av samspillet mellom de ulike forvaltningsnivåene.
– Vi ser på forhold ved ansvar og fullmakter. Kanskje skal man ha andre rutiner. Vi skal rydde og klargjøre ansvar, lover statssekretæren.

En av modellene som vurderes er at bufdir skal få mer direktoratsfunksjon.
– Vi vurderer om direktoratet kan bidra til fagutviklingen i det kommunale barnevernet. Men dersom det er et riktig skritt, skal det ikke være styrende i forhold til kommunene, understreker Ostling.

Mer direktorat?

Den løsningen bekreftet barneminister Inga Marte Thorkildsen for et par uker siden i et portrettintervju med Fontene. Hun vil ha et bedre samarbeid mellom stat og kommunene og på tvers av etatene. Thorkildsen mener særlig de små kommuner sliter under dagens ordning.
– En mulighet kan for eksempel være at Bufdir får en mer reindyrket direktoratfunksjon i forhold til det faglige arbeidet.

Kunnskapsmangel

BLD har holdt tilbake Rambøll-rapporten som kom for flere uker siden. Kommunal Rapport fikk utlevert rapporten etter å ha levert skriftlig innsynsbegjøring.

I Rambøll-rapporten pekes det på to hovedutfordringer i dagens barnevern. Den ene er mangelen på kunnskap om hvor stort behov for ulike barnevernstiltak er, og hvordan disse behovene best kan løses. Det stilles spørsmål ved om de siste års vriding av tilbudet fra institusjon til fosterhjem og hjemmebaserte tilbud har gitt et bedre tilbud.

«Tiltaksvridning kan også få negative økonomiske og faglige konsekvenser dersom dette medfører flere flyttinger, økt ventetid på fosterhjem og/eller feilplasseringer grunnet manglende tilbud,» påpekes det.

Hindringer for samarbeid

Ifølge Kommunal Rapport listes det opp flere hindringer for at det statlige og kommunale barnevernets muligheter til å løse lovpålagte oppgaver.

? Kommunestrukturen

? Mer forebyggende arbeid i kommunene har ført til sterk vekst i antall saker/tiltak, uten tilsvarende økning i ressurser.

? Det statlige tiltaksapparatet er ikke basert på grundig behovsanalyser. Satsingen på noen typer hjemmebaserte tjenester kan ha skjedd på bekostning av andre tiltak og utvikling av institusjonstilbudet.

? Statlige myndigheters forsøk på å styre og styrke kommunalt barnevern gjennom byråkratisering og fagteam.