Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie arrangerte denne uka en konferanse om det det fleksible arbeidslivet, sett i et historisk perspektiv. Konferansen var en del av et prosjektarbeid som dette nettverket jobber med. Prosjektet har fått økonomisk støtte av Norsk Kulturråd.

Arbeidsgiver vs. arbeidstaker

Fins det god og dårlig fleksibilitet? Og hvem tjener og taper på det fleksible arbeidslivet? Disse spørsmålene og flere til, stilte Rolf Utgård, snekker, historiker, foredragsholder, tidligere konserntillitsvalgt og styremedlem i Kværner.

Utgård ser spørsmålet om et fleksibelt arbeidsliv i et historisk perspektiv og forteller at arbeidsfolk alltid har vært skeptiske til fleksibilitet. Grunnen er sjølsagt ubalansen i maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Kamp og samarbeid

I vår situasjon, det moderne arbeidslivet hvor antallet sjølstendige arbeidstakere er sterkt økende, er kravet om mer fleksibilitet forståelig. Samtidig vokser nettverkene fram som en større og større del av det samme moderne arbeidslivet. Her finner vi mennesker med ulik spisskompetanse. Etterspørselen etter mange av disse skjer ofte via jungeltelegrafen. Medlemmene av nettverkene rekrutterer hverandre. Dette er også en form for fleksibilitet som Utgår trekker fram. Han snakker også om en fagbevegelse hvor tanken og ønsket om produktivitetsøkning står sterkt. Det har vært lite maskinstorming i norsk arbeidsliv.

– Norsk fagforeningstradisjon er en blanding av kamp og samarbeid. Vi opplever sjelden eller aldri at ansatte, fagforeninger eller tillitsvalgte setter bedrifter eller arbeidsplasser på spill, sier Utgård.

Arbeidsinnvandring

På direkte spørsmål fra frifagbevegelse om hva arbeidsinnvandringen gjør med det fleksible arbeidslivet og om en arbeidsinnvandringsmotstander som Ottar Brox har et poeng når han stiller seg kritisk til det han kaller arbeidskraftimport, svarer Utgård:

– Brox har mange gode poenger, men det er reaksjonært å stoppe arbeidsinnvandringen. Vi må heller forsøke å styre arbeidslivet mot ordnede arbeidsforhold og akseptable avlønninger.

Arbeidsmiljøloven

Også historiker Inger Bjørnhaug og sosialantropolog Tian Sørhaug holdt foredrag på konferansen. Historikeren trekker fram kvinnene som den kanskje mest fleksible arbeidskraften, men peker også på arbeidsmiljølovens store betydning for norsk arbeidsliv, hvor ikke minst forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker står sentralt.

– Arbeidsmiljøloven av 1977 har åpenbart bidratt til et mer fleksibelt arbeidsliv, sier Bjørnhaug.

Mens sosialantropologen mer er opptatt at å problematisere selve begrepet fleksibilitet.

– Vi befinner oss alltid midt mellom rigiditet og fleksibilitet, sier Tian Sørhaug.