Hvordan kan man forene arbeidsgivernes ønske om fleksibilitet og arbeidstakernes behov for maksimal trygghet i jobben? Det er den sentrale problemstillingen i rekken av 14 spesifikke spørsmål som gjelder alt fra arbeidstider til svart arbeid. Grønnboka er et ledd i debatten om såkalt flexicurity, begrepet som er oppstått om det danske arbeidsmarkedets kombinasjon av fleksibilitet og trygghet (security).

Skeptiske arbeidsgivere
Noen måneder forsinket ble grønnboka som inneholder flere spørsmål enn svar sendt ut 21. november på rådslag til medlemslandene, arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner. Synspunktene som kommer inn skal sammenstilles og vil neste sommer bli fulgt opp med en såkalt hvitbok – det vil si mer konkrete forslag.

Arbeidsgiverorganisasjonen Unice har helt til det siste vært skeptisk til grønnboka som de mener gir et altfor mørkt bilde av arbeidsmarkedssituasjonen i dag. I går uttalte arbeidsgiverrepresentanter at de frykter en ny bølge av lover som regulerer arbeidsmarkedet i EU-området, ifølge Financial Times.

4 av 10 i atypiske jobb
Grønnboka gjennomgår nemlig utviklingstrekkene i det europeiske arbeidsmarkedet, der 40 prosent i arbeidsstyrken nå enten er midlertidig ansatte, deltidsansatte, frilans eller kontraktører. Etter år 2000 har jobbveksten i dette segmentet vært større enn for heltidsansatte på standardkontrakt. Utviklingen er særlig tydelig i Storbritannia, Irland, Portugal, Holland, de baltiske land, Polen og Ungarn.

Springbrett og felle
Ifølge EU-kommisjonen kan slike atypiske jobber være et springbrett inn i arbeidsmarkedet for folk som ofte har vansker med det. Men det advares samtidig mot at en del av arbeidsstyrken blir permanent i lavkvalitetsjobber med dårlige arbeidsvilkår og vern.

- Mer fleksible arbeidsordninger er nødvendige for å motvirke følgene av globalisering og en aldrende arbeidsstyrke. Samtidig må ikke arbeidstakerne tape i denne prosessen, og deres behov for trygghet må sikres. Vi ønsker en åpen debatt, uttaler EU-kommisjonæren for sysselsetting, Vladimir Spidla.

Begrepsavklaring
En av målsettingene med hele rådslaget er å definere hva begrepet ”arbeidstaker” er, også betydningen av ”kontraktørvirksomhet” og hva grunnleggende rettigheter og arbeidsvilkår skal være, uansett arbeidskontrakt.

Grønnboka spør derfor om hvilke regler og lover som trengs for å bremse utviklingen i retning flere atypiske jobber og hvordan de som arbeider i slike, kan beskyttes bedre.

Den europeiske faglige samorganisasjon (EFS) støtter hensikten med rådslaget. John Monks, generalsekretær i EFS, viser til at EU-innbyggere reiser fra et EU-land til et annet for å jobbe og forvirres av de nasjonale forskjellene i arbeidsretten.

Varslene om at 3.500 arbeidere skal bort ved Volkswagen-fabrikken i Belgia, er et veldig konkret eksempel på at oppsigelsesvernet er utilstrekkelig, uttaler EFS.