Opposisjonen mener at lovforslaget går lenger enn å tilpasse seg EU-domstolens vedtak i Laval-dommen for å svekke fagorganisasjonen. Dette påpekte LO-leder Wanja Lundby-Wedin under en konferanse om lovforslaget. Den rødgrønne opposisjonen, altså Socialdemokratene, Vensterpartiet og Miljöpartiet, forsøker nå å få til en såkalt ”vilandeförklaring”, altså en utsettelse i et år før behandling.

Sven-Erik Österberg, som er socialdemokratenes fraksjonsleder i Arbetsmarknadsutskottet i Riksdagen, sier at de tre partiene som utgjør den rødgrønne opposisjonen, vil gjøre endringer i lovforslaget så snart disse har dannet regjering.

Inngrep i forhandlingsretten
LO i Sverige betrakter lovforslaget som inngrep både i forhandlingsretten og foreningsretten. Wanja Lundby-Wedin spurte rett ut under konferansen hvorfor arbeidstakere skal organisere seg når de verken kan forhandle eller streike for å få gjennom sine krav.

Bakgrunnen for diskusjonen og lovforslaget er at de to svenske forbundene Byggnads og Elektrikerförbundet aksjonerte mot selskapet Lava lun Partneri, som brukte arbeidskraft fra hjemlandet under byggeoppdrag i Sverige. De to forbundene innførte blokade av arbeidsplassen i 2004 fordi selskapet ikke ville tegne tariffavtale med svenske lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderne hadde betydelig dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn hva svenske tariffavtaler hjemlet.

Dommen først i svensk arbeidsrett, deretter i EU-domstolen, betraktes ikke som et slag alene i ansiktet på fagorganisasjonen. Også svenske entreprenører spør nå hvordan de skal makte konkurransen med utenlandske selskap når svenske tariffavtaler ikke kan gjøres gjeldende for arbeidstakere, som selskap fra andre land tar med seg til Sverige.

Må sette ned foten nå
– Om vi ikke setter ned foten nå, har vi snart en europeisk modell med et lovverk som går utenpå vern av arbeidstakernes interesser. Fri flyt av arbeid prioriteres uten hensyn til at det såkalte utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt for å ivareta lønnstakernes interesser og skape balanse mellom friflyt av varer, kapital og tjenester og sikkerheten for arbeidstakerne, påpekte den svenske LO-lederen.

– Denne balansen var gjenstand for vurdering av EU-domstolen. Den svenske regjeringen synes at domstolen foretok en fornuftig avveining og vil ikke ha endringer. Vi mener at vedtaket i EU-domstolen gir mindre nasjonalt handlingsrom. Vi vil derfor arbeide for at hvert land skal beholde sine modeller, altså at Sverige har sin svenske modell i arbeidslivet, understreker Wanja Lundby-Wedin.

Like vilkår for alle
I sitt utsettelsesforslag sier representanter for de rødgrønne partiene at kampen for kollektive tariffavtaler på svenske arbeidsplasser handler om at alle arbeidstakere skal behandles likt. De tre partiene mener at alle som arbeider i Sverige skal ha samme vilkår enten de kommer fra Rønneby, Riga eller Rotterdam og at bedrifter skal konkurrere på like vilkår slik at seriøse firmaer ikke blir utkonkurrert av useriøse gjennom lavere lønn og dårligere arbeidsforhold.

EU-domstolen avsa dom i Lavalsaken 18. desember 2007. Den borgerlige regjeringen reagerte ikke ved å forsvare den svenske modellen. Heller ikke under svensk ledelse av EU i siste halvår av 2009 løftet den svenske regjeringen en finner for å verne forhandlings- og streikeretten, som er selve forutsetningene for de kollektive tariffavtalene, heter det i utsettelsesforslaget.

Nye bestemmelser
I forslaget til Riksdagen foreslår regjeringen at visse forutsetninger skal være oppfylt før faglige organisasjoner skal ty til kampmidler for å få til tariffavtale med et utenlandsk selskap med utenlandske arbeidstakere i Sverige. Disse forutsetningene for å ta kampmidler i bruk innebærer blant annet at vilkårene må være hjemlet i en sentral bransjeavtale og får bare gjelde minstelønn og andre minimumsvilkår på bestemte områder som lønn, arbeidstid og ferie. De faglige organisasjonene får ikke ty til kampmidler om de utstasjonerte arbeidstakerne allerede har vilkår som er minst like gode som minimumsvilkårene i en svensk bransjeavtale. Det kreves ikke at arbeidsgiverne har tegnet avtale i utlandet. Lovforslaget innebærer også at kamp mot utenlandske selskap med arbeidstakere i Sverige bare får finne sted under helt bestemte forutsetninger. Dette innebærer at faglige organisasjoners rett til å tegne tariffavtale blir svekket, mener opposisjonen.