EU bruker finanskrisen til å gi anbefalinger om lønnsdannelsen i medlemslandene. – Det er en uakseptabel innblanding i partenes ansvar, sier TCO-leder Sture Nordh i Sverige.
På toppmøtet 17.-18. juni ble EUs stats- og regjeringssjefer enige om nye retningslinjer for hvordan medlemslandene skal håndtere både arbeidsmarkeds- og økonomisk politikk. Lønnsnivåer har uttrykkelig vært et felt som EU ikke har fått blande seg bort i, men som har vært medlemslandenes og partenes eget ansvar. Nå brytes den tradisjonen.
De nye retningslinjene slår fast ulike prinsipper som skal styre lønnsdannelsen. Under tittelen ”Håndtere makroøkonomiske ubalanser” anbefaler man at medlemslandene ”fremmer riktige rammevilkår” for lønnsoppgjørene. Utviklingen i arbeidskraftskostnader må være forenlig med prisstabilitet, produktivitetstrender på middels lang sikt, og behovet for å redusere makroøkonomiske ubalanser.
Det slås fast at lønnsdannelsen, inkludert minstelønninger, skal ta hensyn til forskjeller mellom regioner, sektorer og bedrifter. Dessuten sies det at offentlig sektor skal spille en tilbakeholden rolle i lønnsdannelsen.
Ministerrådets anbefalinger og retningslinjer er ikke rettslig bindende for medlemslandene, men påvirker i realiteten gjennom politisk trykk fra EUs institusjoner. Det får blant annet TCO-leder Sture Nordh i Sverige til å reagere. I et debatt innlegg på www.europaportalen.se skriver han at retningslinjene ligger langt utenfor EUs kompetanseområde. Han mener de er en uakseptabel innblanding i nasjonal lønnsdannelse og partenes ansvar.
- Forslaget betyr blant annet at regioner og bedrifters økonomiske bærekraft skal påvirke lønningene, inkludert minstelønn, på en helt annen måte enn i dag. Dermed vil helt andre faktorer enn utdanning og arbeidsoppgaver få stor betydning for lønnsjusteringen, og det vil bli vanskelig å inngå nasjonale tariffavtaler som legger en grunn for lønnsutviklingen, skriver Sture Nordh.
TCO-lederen reagerte også tidligere i vår på det som var i ferd med å skje. I vår skrev han, sammen med LO og Saco, til den svenske regjeringen og protesterte mot retningslinjene som på det tidspunktet bare var et forslag til toppmøtet.
Men det finnes fortsatt et en mulighet til å forandre retningslinjene. Det formelle vedtaket vil bli fattet til høsten, etter at Europa-parlamentet er hørt.
«Hore» eller «gammal gris». Sex-stigmatisering hører ikke hjemme i det politiske liv. Les mer
Anette Trettebergstuen mente på Twitter at det var «flust av nei til EØS-plakater» utenfor Stortinget 18. januar.
– Det var «nei til direktivet»-plakater for det meste, sier hun to uker senere. Les mer
Norsk arbeiderbevegelse må stå samlet i spørsmålet om vi skal implementere EUs vikarbyrådirektiv eller ikke. Les mer
Med 84 mot 55 stemmer vedtok årsmøtet i Stavanger Arbeiderparti denne uka å be regjeringen bruke reservasjonsretten mot EUs vikarbyrådirektiv. Les mer