Renate Gensch sukker litt og titter ut av vinduet i 3. etasje på Alexanderplatz i Berlin. Hun er nok en gang gjenvalgt som leder av Bedriftsrådet i Berliner Verlag, et verv hun har hatt siden 1997. Fram til valgene i mai var de fem kvinner blant de 11 bedriftsrådsmedlemmene. Nå er antall ansatte skrumpet til like under 400, og ifølge loven blir det da bare ni medlemmer i Bedriftsrådet. Gensch og en annen kollega er alene kvinner. I den kvinnedominerte bedriften ble sju av de ni bedriftsrådsmedlemmene menn.

”Jaja, det er litt rart, men det må vi godta”, sukker hun. Og kanskje blir det en endring allerede til nyttår. Berliner Verlag planlegger å outsource IT-avdelingen. Det betyr at to av de mannlige medlemmene i Bedriftsrådet forsvinner, og begge vararepresentantene er kvinner. ”Ikke så galt at osv.” kan man kanskje si.

Alle velger Bedriftsråd

Bedriftsrådene er en spesiell ordning for tysk bedriftsdemokrati. Mens fagforeningene tar seg av tariffspørsmål, velger samtlige ansatte i alle bedrifter med over fem ansatte et eget Bedriftsråd. Dette Rådet har vidtgående innflytelse på bedriftens drift, og de har som oppgave å ivareta de ansattes interesser på alle mulige måter.

Det er kamp mellom de ulike fagforbundene om å få valgt inn sine i Bedriftsrådene, men fortsatt er det den tyske landsorganisasjonen DGB som dominerer. Hovedutfordrer er verken den kristelige landsorganisasjonen eller enkeltfagforeninger som ikke er tilsluttet noen hovedsammenslutning. Det er de uorganiserte som representerer den sterkeste utfordrer til DGB.

I Berliner Verlag, som i en periode var eid av norske Orkla, var det 19 kandidater som stilte til valg til Bedriftsrådet i mai, 15 av dem tilhørte Ver.di, fagforbundet for ansatte i offentlig og privat tjenesteytende sektor. Og Ver.di har Bedriftsrådet i Berliner Verlag i sin hule hånd: Åtte av de ni er organisert der, en uorganisert.

Viktig for de ansatte

”Bedriftsrådet har stor innflytelse og er svært viktig for å ivareta de ansattes interesser”, sier Renate Gensch.

Hun betegner seg selv som en slags ”vekter”. Hun tar seg av alt som berører den daglige drift. Som eneste fulltids tillitsvalgte blant de ni Bedriftsrådsmedlemmene følger hun med på at lover og regler overholdes, at tariffavtaler følges, og at alle sider ved arbeidsmiljøet er i orden. Personalpolitikk, oppsigelser, ansettelser, videreutdanning, innføring av ny teknikk, framtidige driftsendringer osv, - alt må gjennom Bedriftsrådet.

”Fagforeningene passer på tariffavtalene, vi passer på resten”, sier hun litt uhøytidelig. Og en arbeidsgiver som vil unngå for mye uro med de ansatte gjør klokt i å lytte til hva Bedriftsrådet sier, og informere dem tidlig når endringer skal gjennomføres.

Ordning fra 1919

Valg av Bedriftsråd er hjemlet i en egen lov og gjennomføres hvert fjerde år. Årets valg foregikk fra 1. mars til 31. mai, og den LO-nære forskningsstiftelsen Hans Böckler Stiftung har nettopp lagt fram en foreløpig trendrapport basert på valgresultatene i 6.888 av anslagsvis 15.000 bedrifter innenfor de tre fagforbundene IG Metall, Ver.di og IG BCE (gruvedrift, kjemi og energi). Resultatene fra disse bedriftene er så sammenliknet med tall fra nøyaktig de samme bedriftene i 2006 og 2002, slik at man har identiske sammenlikninger for de tre siste valgrundene. Først senere i høst vil en endelig rapport bli lagt fram.

For DGB er tallene oppløftende lesning, og DGB-sekretær Dietmar Hexel sa på en pressekonferanse i forrige uke at DGB har all grunn til å være fornøyd.

Valgdeltakelse over 80 prosent

Hexel peker på at valgdeltakelsen fortsetter å øke, selv om den allerede ligger på et meget høyt nivå. Fra 2002 er deltakelsen økt fra 79,57 prosent til 80,75 i 2006 og 81,12 i år. For fagbevegelsen er den høye valgdeltakelsen et uttrykk for Bedriftsrådenes legitimitet blant de ansatte.

Gledelig er også ifølge Hexel av andelen kvinnelige bedriftsrådsmedlemmer fortsetter å øke, selv om det fortsatt ligger nede på 22 prosent. Innenfor tjenesteytende sektor kan imidlertid Ver.di vise til nesten 30 prosent, men Ver.di er også det forbundet som sliter med sterkest konkurranse fra uorganiserte bedriftsrådsmedlemmer.

Og nettopp når det gjelder uorganiserte viser forskerne bak trendrapporten til at DGB har en stor utfordring. Den sterkeste konkurrenten er ikke andre fagforbund, men at stadig flere ikke vil være med i det fellesskapet fagbevegelsen byr, framholder de.

Lite kvinner hos motparten

Den relativt brukbare kvinneandelen i Bedriftsrådene kan og bør være en spore for arbeidsgiversiden i Tyskland, sies det i tysk LO. Ser man på sammensetningen av styrene i tyske, børsnoterte selskaper, så er kvinneandelen ytterst beskjeden.

Undersøkelser viser at kvinneandelen blant ansatterepresentanter i AS-styrene er 19,3 prosent, mens andelen kvinner blant de aksjonæroppnevnte styremedlemmene er helt nede i 4,2 prosent.

”Her kan arbeidsgiverne lære av fagbevegelsen”, mener DGB-sekretær Hexel.