BERLIN: Den tyske stat bruker nær 90 milliarder kroner over trygdebudsjettet for å sikre underbetalte arbeidere livsopphold.
Ferske tall fra det tyske Arbeidsdepartementet vakte stor oppsikt da de ble kjent i mediene torsdag. Alle har visst at en rekke bedrifter betaler sine ansatte så dårlig at de er berettiget til et ekstra tillegg over trygdebudsjettet så de samlet kommer opp i det som er definert som minimum for livsopphold. Men få har vært klar over hvilket omfang dette har, og hvilke summer det dreier seg om.
Torsdag måtte Arbeidsdepartementet offentliggjøre tall som viser at den tyske stat bruker 90 milliarder kroner (11 milliarder Euro) i året i stønad til underbetalte arbeidere. Siden 2005 er dette beløpet samlet kommet opp i 80 milliarder Euro eller nær 650 milliarder kroner. Det er like mye som den omfattende sparepakken regjeringen vedtok i juni for å hjelpe grekerne opp av hengemyra og få Tysklands egen økonomi på skinner igjen.
En av de fem topptillitsvalgte i den tyske landsorganisasjonen DGB, Annelie Butenbach, sier i en kommentar at antallet arbeidstakere med fulltids jobb som likevel tjener så dårlig at de må ha trygd i tillegg, er blitt mangedoblet de siste ti årene. Før innføringen av den tyske sosialtrygdlovgivningen «Hartz IV» var det cirka 50 000 fulltidsansatte som fikk ekstra trygd på grunn av lav lønn. I dag er tallet 355 000–Ikke i noe annet europeisk land er det så mange arbeidstakere som går på minilønninger som i Tyskland. Over tre millioner jobber i dag for en timelønn på under sju Euro eller cirka 55 norske kroner, skriver Annlie Buntenbach i en kommentar på nettsidene til DGBHun gjentar kravet om at regjeringen må innføre minstelønn i tråd med vedtakene på DGB-kongressen i mai, og slik fagbevegelsen i en årrekke har krevd.
De nye tallene som viser omfanget av fulltidsbeskjeftigede som må ha trygd for å overleve, er lagt fram etter krav fra lederen i venstrepartiet Die LINKE, fagforeningsmannen Klaus Ernst fra Bayern.
–Forbundsregjeringen har i årevis forhindret innføring av en minstelønn og dermed sølt bort skattebetalernes penger, uttaler han til Berliner Zeitung.
Die LINKE krever på sin side en minstelønnssats på ti Euro (åtti kroner), halvannen Euro mer enn DGB forlanger.
Tallene fra Arbeidsdepartementet viser at i alt 1,3 millioner arbeidstakere tjener så dårlig at de må få ledighetspenger i tillegg. Dette tallet omfatter både fulltidsansatte og deltidsansatte.
Det er også store forskjeller på lønningene avhengig av om du er tidligere øst- eller vest-tysker. Tallene viser at 29,5 prosent av vest-tyskerne som fikk ekstra trygd hadde en timelønn på under fem Euro eller 40 kroner. Tilsvarende andel i det tidligere Øst-Tyskland var hele 39,2 prosent.
Mens den konservative regjeringen sier blankt nei til å innføre minstelønn, er det sosialdemokratiske partiet SPD splittet. «Hartz IV» ble innført under forbundskansler Gerhard Schröder fra SPD. Hans fremste medarbeider og «Hartz IV»-arkitekt var Frank-Walter Steinmeier, som var SPDs kanslerkandidat ved valgene i fjor. Og han sitter fortsatt som parlamentarisk leder selv om SPD har fått ny partileder med Sigmar Gabriel.
Fellesforbundet vil vurdere å varsle streik for reisebedriftene i offshorebransjen dersom de ikke vinner fram med rettferdighetskrav i tarifforhandlingene. Les mer
Hundre Fellesforbund-medlemmer ved Reinertsen Installasjon har hatt en gå-sakte-aksjon gående i tre uker. De gir seg ikke før de får et skikkelig lønnstilbud fra arbeidsgiveren. Les mer
– På politisk kvarter i NRK i dag kunne det jo virke som Frp vil kaste hele arbeidslivspolitikken sin på båten, men jeg tror ikke det, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Les mer
Sjukdom hos en av dommerne i Arbeidsretten førte til at behandlingen av avskjeden av Monica Nkechi Okpe utsatt i dag. Rettssaken kan starte allerede i morgen. Les mer