BERLIN: Flere tyske delstater forlanger nå at firmaer må betale tarifflønn for å få offentlige oppdrag - stikk i strid med EU-domstolens kjennelse i «Rüffert-saken».
10 av 16 tyske delstater har hittil i år enten innført, eller varslet at de kommer til å innføre, krav om at firmaer som deltar i offentlige anbudskonkurranser må dokumentere at de betaler sine ansatte tarifflønn eller minstelønn. Dette går fram av en fersk undersøkelse fra forskningssenteret Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf.
– Det er tydelig at de fleste har kommet seg igjen etter Rüffert-sjokket, sier forsker Thorsten Schulten fra Böckler-stiftelsens økonomiske og sosialvitenskapelige institutt, WSI.
Med «Rüffert-sjokket» sikter Schulten til en kjennelse i EU-domstolen i 2008, der delstaten Niedersachsen ble dømt for brudd på EUs tjenestedirektiv. Niedersachsen hadde lagt ut et oppdrag på anbud, men da de oppdaget at anbudsvinneren brukte polske leiearbeidere, som ble betalt med cirka 45 prosent av minstelønnssatsen for bygg og anlegg, ble avtalen hevet. Firmaet gikk imidlertid til EU-domstolen og vant, noe som førte til at en rekke tyske delstater som vurderte å innføre krav om tarifflønn ved offentlige oppdrag, la dette på is.
Nå sier WSI-forskeren at det skjer et tydelig comeback for krav om tarifflønn. Målet er å teste sosiale kriterier som krav ved anbudskonkurranser og sikre seg mot sosial dumping. Problemet aktualiseres ved at det europeiske arbeidsmarkedet blir ytterligere liberalisert i mai neste år.
Fire forbundsstater, Berlin, Bremen, Hamburg og Niedersachsen, har allerede innført en lov med krav om tarifflønn som er forenlig med europeisk rett.Ytterligere fem delstater, Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Rheinland-Pfalz, Saarland og Thüringen, har tilsvarende lovendringer under arbeid eller har varslet at det vil bli tatt opp i løpet av året. Dessuten har den nye regjeringen i Tysklands folkerikeste delstat, Nordrhein-Westfalen med 18 millioner innbyggere, føyd inn en passus i regjeringserklæringen om at de vil følge krav om tarifflønn ved offentlige anbud.
Forskningsrapporten fra WSI viser at de tyske delstatene nå forsøker å komme seg ut av den tvangstrøyen som EU-domstolen satte dem i for vel to år siden. Delstatene har noe forskjellige løsninger på problemet. Noen krever at anbydere må overholdes tarifflønn mens i andre kreves det at man overholder minstelønnssatsene, der slike finnes. Slike minstelønnssatser, som regel på 7,50 Euro eller rundt 60 kroner per timen, finnes det nå i ti ulike bransjer, blant annet bygg og anlegg, renovasjon og pleiesektoren. I Berlin og Bremen har regjeringene satt minstelønnssatsen til 7,50 euro for å komme i betraktning ved offentlige anbud. Dersom tarifflønn i den aktuelle bransjen ligger høyere, må firmaene betale mer.
Fellesforbundet vil vurdere å varsle streik for reisebedriftene i offshorebransjen dersom de ikke vinner fram med rettferdighetskrav i tarifforhandlingene. Les mer
Hundre Fellesforbund-medlemmer ved Reinertsen Installasjon har hatt en gå-sakte-aksjon gående i tre uker. De gir seg ikke før de får et skikkelig lønnstilbud fra arbeidsgiveren. Les mer
– På politisk kvarter i NRK i dag kunne det jo virke som Frp vil kaste hele arbeidslivspolitikken sin på båten, men jeg tror ikke det, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Les mer
Sjukdom hos en av dommerne i Arbeidsretten førte til at behandlingen av avskjeden av Monica Nkechi Okpe utsatt i dag. Rettssaken kan starte allerede i morgen. Les mer