Bruk av sluttpakker er blitt mer og mer vanlig i forbindelse med nedbemanninger. Det kan dreie seg om alt fra noen ekstra månedslønner i økonomisk kompensasjon til omfattende pakker der også muligheter for utdanning og bistand til jobbsøking inngår.
| EF | |
| Publisert 29.05.2009 kl 10:40 Oppdatert 29.05.2009 kl 10:40 |
En av hensiktene med sluttpakker er å friste ansatte til å si opp sjøl, slik at bedriften unngår å måtte gå til oppsigelser. Det finnes ingen regler for hvordan sluttpakker skal utformes, men vær oppmerksom på følgende:
Blir du sagt opp sikrer arbeidsmiljølovens § 14.2 deg fortrinnsrett til ny ansettelse hvis bedriften tar inn nye folk innen ett år. Ved å si ja takk til ei sluttpakke, risikerer du å miste denne retten - hvis ikke den inngår som en del av sluttpakka.
Husk også at dersom sluttpakka inneholder en økonomisk kompensasjon, for eksempel i form av ei eller flere månedslønner, så regnes disse som inntekt og skattlegges som dette.
Du vil heller ikke få dagpenger fra Nav så lenge du har en eller annen form for etterlønn fra bedriften du var ansatt i. Takker du for eksempel ja til ei sluttpakke på 100 000 kroner, vil Nav-kontoret beregne hvor mange månedslønner dette tilsvarer, og du vil ikke få dagpenger før sluttpakka er «brukt opp».
Nesten 9 000 flere vil bli arbeidsløse de neste to årene, men Norges Bank vil ta i hvert fall ett års pause i renteøkningene. Les mer
Ved utgangen av april var 78 300 personer registrert som helt arbeidsløse hos NAV. Det er en økning på 9 prosent fra samme måned i fjor. Antallet arbeidsløse utgjør nå 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Les mer
Arbeidsløsheten er nå mer enn tre ganger så høy i Sverige og Finland som i Norge. Les mer
Arbeidsløsheten blant innvandrere øker i takt med arbeidsløsheten blant etniske nordmenn. Det vil si at den holder seg tre ganger så høy blant innvandrerne. Les mer
Sosialarbeiderutdanningene blir stadig mer populære. Med en oppgang på 7,8 prosent er det nå over tre søkere per plass. Les mer
Sjekk de viktigste reglene du kan bruke for å ivareta dine rettigheter når bedriften nedbemanner eller permitterer.
| Oppsigelser skal drøftes på forhånd |
| Hvem må gå? |
| Sluttpakker |
| Hva er «saklig grunn»til oppsigelse? |
| Permittering |
| Dagpenger |
| Ventelønn |
| Arbeidsinnvandrere |
|
Arbeidsstyrken(februar 10): |
72,6 % |
|
Sysselsatte(februar 10): |
70,1 % |
|
Helt arbeidsløse(april 10): |
78 290 |
|
På tiltak (april 10): |
21 298 |
|
Legemeldt sykefravær |
6,4 % |
|
Egenmeldt sykefravær |
1,2 % |
|
Person på uføreytelser |
343 277 |
Kilder: Nav, SSB
![]() |
Bygg og anlegg: 12 301 helt arbeidsløse. Det er 4 % flere enn for ett år siden. |
|
| - | ||
![]() |
Industri: 11 037 helt arbeidsløse. Arbeidsløsheten er på samme nivå som i april i fjor. |
|
| - | ||
![]() |
Uten bakgrunn 8 037 av de helt arbeidsløse er uten yrkesbakgrunn eller har ikke oppgitt noen yrkesbakgrunn. |
| - | ||
![]() |
Butikk, salg: 3 997 ledige jobber. Det er 12 % flere enn i april i fjor. |
|
| - | ||
![]() |
Helse, pleie, omsorg: 3 747 ledige jobber hos Nav i januar. Det er 6 % flere ledige jobber enn for ett år siden. |
|
| - | ||
![]() |
Reiseliv/transport: 3 147 ledige jobber hos Nav. Det er like mange som for ett år siden. |
Diagrammet viser brutto arbeidsløshet (helt arbeidsløse + på tiltak) i Norge fra 1985 til i dag.
Diagrammet viser antall registrerte helt arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken i hver enkelt fylke i januar 2010. (Kilde: Nav)
|
Av de 79 754 registrerte helt arbeidsløse i august var 65 % menn. |
|
35 % av de arbeidsløse var unge under 30 år. |
|
43,4 % av de arbeidsløse var langtidsledige (uten arbeid i et halvt år eller lengre). |
|
21,4 % av de arbeidsløse var helt eller delvis permitterte. |
Last ned alle hovedtallene om arbeidsmarkedet i april fra Nav.