Vil ha LO med i kampen

Lærerne vil ha tilbake den nasjonale styringen av skolen. Skolenes landsforbund håper LO sentralt og LO-kongressen i mai er enig. Politisk støtte har de fått.

Publisert 31.10.2008 kl 12:54 Oppdatert 31.10.2008 kl 12:54

Tips en venn på e-post:

Landsstyret til Skolenes landsforbund (SL) møttes denne måneden. En viktig post på programmet var å komme med innspill til LOs handlingsprogram for kongressperioden 2009-2013. Programmet beskriver hva LO skal kjempe for, og det er mulig for forbundene å komme med forslag.

SL fattet vedtak om 29 endringer, tilføyelser og nye avsnitt de ønsker inn i programmet, og det å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne og skolelederne til staten, er ett av dem.

Nasjonal styring
SL har fått inn forslag fra forbundets fylkeslag og foreninger, og det var disse forslagene landsstyret behandlet.

Etter litt diskusjon om formuleringer, ble det fattet vedtak om at SL fremmer forslag om at LO får inn følgende avsnitt i handlingsprogrammet:

«Nasjonal styring av skolen
LO vil ha en skole underlagt sterk nasjonal styring. Skolen er den viktigste fellesskapsarenaen i Norge, og skal bidra til å redusere forskjeller og ruste elevene til møtet med et mangfoldig samfunn. LO vil ha en fellesskole preget av likeverd, trygghet og kvalitet. For å styrke en nasjonal styring av utdanningspolitikken vil det være viktig å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne til staten.»

Svekket fellesskapsskolen
Det var daværende skolestatsråd Kristin Clemet (H) som overrumplet 110.000 lærere og skoleledere over natten den 31. januar 2003, og bestemte at fra 1. mai 2004 er det fylkeskommuner og kommuner som skal ha forhandlingsansvaret.

Flere av de øremerkede midlene til skoler i kommunen og til spesielle tiltak i skolene ble fjernet. Fylkeskommunen og den enkelte kommune og skole selv fikk mye større frihet til å bruke pengene til det de ønsket.

– Dette svekker fellesskapsskolen og ressursnivået, dersom kommunen ønsker å prioritere for eksempel veibygging og eldreomsorg framfor skoler, sier Anne Finborud, 2. nestleder i SL.

Politisk støtte
Det berømte trynetillegget er også innført, i og med at rektor har sterke føringer på hvem av lærerne som skal få lønnsforhøyelse i de lokale forhandlingene. Dette har ført til stor uro og misnøye mellom ansatte, og mellom ansatte og ledelsen ved enkelte skoler.

Lærerorganisasjonene mener staten mistet et viktig styringsverktøy, og at dette går utover enhetsskolen - en skole som skal gi like vilkår for alle uansett hvor eleven bor i landet.

Men nå er regjeringen sammensatt av andre politiske partier, og LO kan lettere få igjennom sine krav overfor den regjeringen. Partiene utarbeider nå nye forslag til arbeidsprogram for stortingsperioden 2009–2013. Sosialistisk Venstreparti (SV) er ferdig med sitt forslag til program, og foreslår at forhandlingsansvaret for lærerne bør flyttes tilbake til staten.

29 forslag
Landsstyret fattet vedtak om 29 tilføyelser, endringer eller nye avsnitt de ønsker at LO skal ta opp i forslaget til handlingsprogram for LO, og som Kongressen skal vedta i mai neste år. Vedtak berørte kapitlene Fagbevegelsens utfordringer, Arbeid til alle, Lønns- og arbeidsvilkår, Internasjonalt samarbeid, Kultur og Demokrati. Flest vedtak ble naturlig fattet under kapitlet Livslang læring. Noen av punktene SL gikk lenger i enn i LOs forslag:

  • SL mener all læring skal være gratis, og ønsker derfor lovfestet rett til gratis barnehageplass, SFO og musikk- og kulturskoler.
  • Tilbud om kvalifisert leksehjelp til alle elever.
  • SFO må sikres god kvalitet.
  • Utvidet plass for praktiske og estetiske fag.
  • Godkjente og hensiktsmessige skolebygg.
  • Lovfestet rett til lærer i undervisningstimene.
  • Lærernes arbeid må avbyråkratiseres.
  • Studenter må sikres pensjonsrettigheter.

Understrekede ord og setninger er SLs endringsforslag.

Dine rettigheter:

...

Når jobben blir borte

Sjekk de viktigste reglene du kan bruke for å ivareta dine rettigheter når bedriften nedbemanner eller permitterer.




Offentlig informasjon:

Nøkkelfakta om arbeidsmakredet:

Arbeidsmarkedet akkurat nå:

72,6 % av befolkningen mellom 15 og 74 år inngår i arbeidsstyrken (august 2010).

70,1 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er sysselsatte (august 2010)

Sykefraværet var i 3. kvartal 2010 på 7,0 % (0,8 % egenmeldt og 6,1 % legemeldt fravær).

346 239 personer var i 2009 mottakere av ulike uføreytelser. Det utgjør 11,1 % av befolkningen.

81 281 personer var i januar 2011 registrert som helt arbeidsløse. Det utgjør 3,1 % av arbeidsstyrken.

14 049 personer deltok på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det tilsvarer 0,5 % av arbeidsstyrken.

Nav hadde på samme tid registrert 26 003 ledige stillinger.

34,5 % av de arbeidsløse var unge under 30 år.

57 % av de arbeidsløse var langtidsledige (uten arbeid i et halvt år eller mer).

Flest ledige hender var det innen Bygg og anlegg (6,6 %), industri (4,8 %) og reiseliv/transport (4,7 %).

Flest ledige jobber var det innen helse, pleie og omsorg (3 895 jobber), butikk/salg (3 170 jobber) og i reiseliv/transport (2 876 jobber).


Siste 12 måneder:


De lange linjene:


Se større diagram og alle tallene.

Diagrammet viser brutto arbeidsløshet (helt arbeidsløse + på tiltak) i Norge fra 1985 til i dag.


Fylkesoversikt:


Se større diagram

Diagrammet viser antall registrerte helt arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken i hver enkelt fylke i januar 2011. (Kilde: Nav)


Nyttige nettsteder:


På jobbjakt:



REDAKSJONEN:

Ansvarlige redaktører:
Hanne S. K. Nielsen
Svein-Yngve Madssen
Redaksjonssekretær:
Einar Fjellvik

KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39 (7. etasje)
Post: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 59/23 06 33 54
E-post: Redaksjonen
Annonser: Steinar Grønbekk

REDAKTØRANSVAR:

Frifagbevegelse.no er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten
Formålsparagraf og etiske retningslinjer

UTGIVER:

Stiftelsen LO Media
Møllergata 39 (7. etasje),
Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf.: 23 06 33 66
Daglig leder:
Tore Ryssdalsnes

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.