Lærerne vil ha tilbake den nasjonale styringen av skolen. Skolenes landsforbund håper LO sentralt og LO-kongressen i mai er enig. Politisk støtte har de fått.
Landsstyret til Skolenes landsforbund (SL) møttes denne måneden. En viktig post på programmet var å komme med innspill til LOs handlingsprogram for kongressperioden 2009-2013. Programmet beskriver hva LO skal kjempe for, og det er mulig for forbundene å komme med forslag.
SL fattet vedtak om 29 endringer, tilføyelser og nye avsnitt de ønsker inn i programmet, og det å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne og skolelederne til staten, er ett av dem.
Nasjonal styring
SL har fått inn forslag fra forbundets fylkeslag og foreninger, og det var
disse forslagene landsstyret behandlet.
Etter litt diskusjon om formuleringer, ble det fattet vedtak om at SL fremmer forslag om at LO får inn følgende avsnitt i handlingsprogrammet:
«Nasjonal styring av skolen
LO vil ha en skole underlagt sterk nasjonal styring. Skolen er den viktigste
fellesskapsarenaen i Norge, og skal bidra til å redusere forskjeller og
ruste elevene til møtet med et mangfoldig samfunn. LO vil ha en fellesskole
preget av likeverd, trygghet og kvalitet. For å styrke en nasjonal styring
av utdanningspolitikken vil det være viktig å tilbakeføre
forhandlingsansvaret for lærerne til staten.»
Svekket fellesskapsskolen
Det var daværende skolestatsråd Kristin Clemet (H) som overrumplet 110.000
lærere og skoleledere over natten den 31. januar 2003, og bestemte at fra 1.
mai 2004 er det fylkeskommuner og kommuner som skal ha forhandlingsansvaret.
Flere av de øremerkede midlene til skoler i kommunen og til spesielle tiltak i skolene ble fjernet. Fylkeskommunen og den enkelte kommune og skole selv fikk mye større frihet til å bruke pengene til det de ønsket.
– Dette svekker fellesskapsskolen og ressursnivået, dersom kommunen ønsker å prioritere for eksempel veibygging og eldreomsorg framfor skoler, sier Anne Finborud, 2. nestleder i SL.
Politisk støtte
Det berømte trynetillegget er også innført, i og med at rektor har sterke
føringer på hvem av lærerne som skal få lønnsforhøyelse i de lokale
forhandlingene. Dette har ført til stor uro og misnøye mellom ansatte, og
mellom ansatte og ledelsen ved enkelte skoler.
Lærerorganisasjonene mener staten mistet et viktig styringsverktøy, og at dette går utover enhetsskolen - en skole som skal gi like vilkår for alle uansett hvor eleven bor i landet.
Men nå er regjeringen sammensatt av andre politiske partier, og LO kan lettere få igjennom sine krav overfor den regjeringen. Partiene utarbeider nå nye forslag til arbeidsprogram for stortingsperioden 2009–2013. Sosialistisk Venstreparti (SV) er ferdig med sitt forslag til program, og foreslår at forhandlingsansvaret for lærerne bør flyttes tilbake til staten.
29 forslag
Landsstyret fattet vedtak om 29 tilføyelser, endringer eller nye avsnitt de
ønsker at LO skal ta opp i forslaget til handlingsprogram for LO, og som
Kongressen skal vedta i mai neste år. Vedtak berørte kapitlene
Fagbevegelsens utfordringer, Arbeid til alle, Lønns- og arbeidsvilkår,
Internasjonalt samarbeid, Kultur og Demokrati. Flest vedtak ble naturlig
fattet under kapitlet Livslang læring. Noen av punktene SL gikk lenger i enn
i LOs forslag:
Understrekede ord og setninger er SLs endringsforslag.
Sjekk de viktigste reglene du kan bruke for å ivareta dine rettigheter når bedriften nedbemanner eller permitterer.
| Oppsigelser skal drøftes på forhånd |
| Hvem må gå? |
| Sluttpakker |
| Hva er «saklig grunn»til oppsigelse? |
| Permittering |
| Dagpenger |
| Ventelønn |
| Arbeidsinnvandrere |
|
72,6 % av befolkningen mellom 15 og 74 år inngår i arbeidsstyrken (august 2010). |
|
70,1 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er sysselsatte (august 2010) |
|
Sykefraværet var i 3. kvartal 2010 på 7,0 % (0,8 % egenmeldt og 6,1 % legemeldt fravær). |
|
346 239 personer var i 2009 mottakere av ulike uføreytelser. Det utgjør 11,1 % av befolkningen. |
|
81 281 personer var i januar 2011 registrert som helt arbeidsløse. Det utgjør 3,1 % av arbeidsstyrken. |
|
14 049 personer deltok på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det tilsvarer 0,5 % av arbeidsstyrken. |
|
Nav hadde på samme tid registrert 26 003 ledige stillinger. |
|
34,5 % av de arbeidsløse var unge under 30 år. |
|
57 % av de arbeidsløse var langtidsledige (uten arbeid i et halvt år eller mer). |
|
Flest ledige hender var det innen Bygg og anlegg (6,6 %), industri (4,8 %) og reiseliv/transport (4,7 %). |
|
Flest ledige jobber var det innen helse, pleie og omsorg (3 895 jobber), butikk/salg (3 170 jobber) og i reiseliv/transport (2 876 jobber). |

Diagrammet viser brutto arbeidsløshet (helt arbeidsløse + på tiltak) i Norge fra 1985 til i dag.

Diagrammet viser antall registrerte helt arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken i hver enkelt fylke i januar 2011. (Kilde: Nav)