Svensk LO vil minske lønnsgapet mellom kvinner og menn i lønnsoppgjøret i 2010. En egen likelønnspott skal fordeles på sektorer der gjennomsnittslønna ligger under et visst nivå.
Alle LOs forbund står samlet i kravet om en egen likelønnspott. Målet er å gi LO-forbundenes kvinnedominerte yrker et større lønnsløft enn de mannsdominerte.
Pengene skal imidlertid ikke bare gå til lavtlønte arbeidstakere slik de gjorde i de forrige forhandlingene, men til alle ansatte som jobber i et avtaleområde der gjennomsnittslønna er lavere enn 21 300 svenske kroner per måned.
Hver heltidsansatt skal få 125 kroner ekstra, lyder kravet. På den måten håper LO på en mer effektiv utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker enn hva man oppnådde i forrige runde
Endring på sikt
«Konjunkturinstituttet konstaterer at så vel kvinner som menn tjener mer om de
arbeider innen mannsdominerte yrker enn om de arbeider innen kvinnedominerte
yrker. Derfor er det viktig at likestillingspotten treffer avtaleområder der
det finnes en stor andel kvinner. På den måten kan vi, på sikt, endre de
relative lønningene for de kvinnedominerte bransjene som er strukturelt
diskriminert,» skriver LOS avtalesekretær Per Bardh i en kronikk i
LO-tidningen.
Avgjørelsen om å endre modellen er tatt etter diskusjoner i LOs ulike forbund om hvorvidt den tidligere modellen fungerte etter hensikten. Der ble alle lavlønte uansett bransje tilgodesett med ekstra lønnsøkning, samtidig som de med høyere lønn i kvinnedominerte bransjer ikke fikk noe.
Uenige
LO krever også et generelt lønnstillegg på 620 kroner per måned og
heltidsansatt i de sentrale forhandlingene neste år. I tillegg kommer altså
likelønnspotten. Det bærer bud om at frontene kan bli steile. LO avviser
blankt arbeidsgivernes ønske om et nulloppgjør. I stedet mener man at det
trengs mer kjøpekraft for å bringe Sverige ut av krisen.
LO tar kraftig avstand fra arbeidsgivernes ønske om lokale forhandlinger og anklager dem for å ville la lønnsmottakerne bære hele byrden av den økonomiske nedturen. I stedet vil LO at eierne viser moderasjon når det gjelder aksjeutbytte, samtidig som regjeringen oppfordres til å gi økonomisk støtte slik at selskaper som sliter, slipper å si opp ansatte.
Sjekk de viktigste reglene du kan bruke for å ivareta dine rettigheter når bedriften nedbemanner eller permitterer.
| Oppsigelser skal drøftes på forhånd |
| Hvem må gå? |
| Sluttpakker |
| Hva er «saklig grunn»til oppsigelse? |
| Permittering |
| Dagpenger |
| Ventelønn |
| Arbeidsinnvandrere |
|
72,6 % av befolkningen mellom 15 og 74 år inngår i arbeidsstyrken (august 2010). |
|
70,1 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er sysselsatte (august 2010) |
|
Sykefraværet var i 3. kvartal 2010 på 7,0 % (0,8 % egenmeldt og 6,1 % legemeldt fravær). |
|
346 239 personer var i 2009 mottakere av ulike uføreytelser. Det utgjør 11,1 % av befolkningen. |
|
81 281 personer var i januar 2011 registrert som helt arbeidsløse. Det utgjør 3,1 % av arbeidsstyrken. |
|
14 049 personer deltok på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det tilsvarer 0,5 % av arbeidsstyrken. |
|
Nav hadde på samme tid registrert 26 003 ledige stillinger. |
|
34,5 % av de arbeidsløse var unge under 30 år. |
|
57 % av de arbeidsløse var langtidsledige (uten arbeid i et halvt år eller mer). |
|
Flest ledige hender var det innen Bygg og anlegg (6,6 %), industri (4,8 %) og reiseliv/transport (4,7 %). |
|
Flest ledige jobber var det innen helse, pleie og omsorg (3 895 jobber), butikk/salg (3 170 jobber) og i reiseliv/transport (2 876 jobber). |

Diagrammet viser brutto arbeidsløshet (helt arbeidsløse + på tiltak) i Norge fra 1985 til i dag.

Diagrammet viser antall registrerte helt arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken i hver enkelt fylke i januar 2011. (Kilde: Nav)