Det kom fram da Manifest senter for samfunnsanalyse arrangerte årskonferanse onsdag.

Renholdere selv forteller om en stadig tøffere hverdag . De som ikke greier å holde farten oppe, får kjeft og blir truet med at de kan miste jobben.

– Hver eneste dag får vi telefoner fra frustrerte medlemmer, og hver uke sitter noen hos oss og gråter på grunn av måten de blir behandlet på. De blir ikke bare syke av arbeidsmengden, de føler seg også trakassert, sa leder i Oslos og Akershus Hotell og restaurantarbeiderforening, Birgit Tandberg.

Sammen med romrengjører og tillitsvalgt Janaina Carvalho Cabello fortalte hun en fullsatt sal på Sentrum Scene i Oslo om utviklingen i en bransje der lønnspresset nedover er stort og der over halvparten av de ansatte står uten tariffavtale. Mange av dem har utenlandsk bakgrunn.

Kjeft og klager
– Hvis vi ikke rekker å vaske nok rom, får vi kjeft og beskjed om at vi kan miste jobben. Hvis det ikke er rent nok, risikerer vi også å miste jobben, fortalte Cabello, som jobber for det globale konsernet ISS Facility Services på hotellet Scandic Sjølyst.

Tidligere var renholderne på Scandic ansatt av hotellet , men for halvannet år siden overtok ISS. Like etter fikk renholderne beskjed om at de skulle øke antall rom fra 21 til 24 rom. I dag forventes det at de skal greie 27-28 rom. For mange har det blitt umulig å holde kvaliteten oppe, dermed får de også flere klager fra hotellgjestene, ifølge Cabello.

Ettersom ISS er medlem av NHO, har de ansatte tariffavtale, og selskapet regnes som en av de seriøse aktørene i bransjen. Men fra flere hoteller som selskapet har ansvaret for, melder ansatte om at den økte arbeidsmengden er et problem.

Flere ansatte opplever det også som svært stressende at de på kort varsel kan bli beordret til å jobbe på andre hotell enn der de er fast ansatt. Ansatte i Oslo er blant annet blitt bedt om å reise til et hotell i Asker dagen etter. Selskapet har imidlertid sikret seg retten til å flytte ansatte rundt fra hotell til hotell i arbeidskontraktene.

Konserndirektør Jan Bjørnebo i ISS sier i en kommentar til FriFagbevegelse.no at han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Han trodde dessuten at saken ved Scandic Sjølyst ble løst i forbindelse med et møte med de ansatte og han er overrasket over at saken kommer opp igjen.

– Bak produktivitetsøkningen ligger et helt nytt hotellkonsept der vi har forbedret rengjøringsmetodene, utstyret og opplæringen. Vi har flere hundre ansatte, og det har gått utrolig bra, sier Bjørneboe, som understreker at ISS er svært opptatt av å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte og at sykefraværet er svært lavt.

Brannslokking
Men i Hotell- og restaurantarbeiderforeningen er det en klar oppfatning av at ISS bidrar til at renholdere ved hotellene har fått det tøffere.

– Jeg synes forholdene i bransjen er blitt mye verre det siste halvannet året. Det var ille før, men nå har det eskalert kraftig, sier Birgit Tandberg og viser til at ISS har overtatt rengjøringen ved i alt 19 hoteller i Oslo-regionen siden oktober 2008.

Hun mener at foreningen har altfor lite kapasitet til å rydde opp i forholdene.

– Vi driver hele tiden med brannslokking, sier hun.

At utfordringene vokser forbundene over hodet, kan også Geir Gamborg-Nielsen i Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 2 bekrefte.

– Det er fortvilt at vi har så mye å gjøre at vi ikke en gang klarer å følge opp med informasjon til pressen. Det er jo noe av det viktigste for at ting skal endre seg, sier Gamborg-Nielsen til FriFagbevegelse.no.

Han kan fortelle om en svært uoversiktlig renholdsbransje der anbudene selges videre til underleverandører, ofte uten at oppdragsgiver aner noe om hvilket firma som til slutt utfører jobben.

– Slavearbeid
– De dårlige anbudene selges videre med fortjeneste uten at første ledd gjør så veldig mye. Underleverandørene kan også selge dette videre, og for hvert ledd som går, blir prisen lavere. Det handler om mennesker som til slutt har lønns- og arbeidsforhold som ingen vet noe om. Jeg vil kalle det slavelignende tilstander, sier Gamborg-Nielsen, som mener at bransjen også blir brukt til å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet.

På spørsmål om hvor han har dette fra, viser han til ofrenes egne historier.

– Det kommer mennesker til oss som har opplevd grov utnytting. De er så frustrerte at de legger noe av frykten til side. Men de vil ikke si noe om hvor de jobber og hvem bakmennene er. For mange handler det om å overleve i det norske samfunnet. Det å tyste er forbundet med fare for liv og helse, og også drapstrusler, sier Gamborg-Nielsen.

Han og kollegene bruker 80-90 prosent av arbeidstida på renholdsbransjen, selv om forbundet har medlemmer i en rekke bransjer og i alt 16 tariffavtaler å forholde seg til.

Samtidig er det svært vanskelig å påpeke konkrete lovbrudd og nå fram i rettsvesenet.

– Lovverket tillater denne typen organisering. Det er det evige jaget etter å kjøpe billigst mulig tjenester, der billigste anbud og pris er det som teller, sier Gamborg-Nielsen.