Nye endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal bekjempe sosial dumping ytterligere.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sammen med Arbeidsdepartementet kommet med forslag til endringer som vil markere at offentlig sektor har et særlig ansvar for å motvirke sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet. Meningen er at det i større grad skal sikre at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtalene.
Den gjeldene forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter krever at offentlige myndigheter i sine anskaffelseskontrakter pålegger leverandører og underleverandører å tilby sine ansatte vilkår som ikke er dårligere enn tariffavtaler, dette gjelder særlig for utenlandske arbeidstakere.
Regjeringen mener at dagens forskrift, som trådte i kraft i 2008, er noe uklar og trenger endringer som kan sikre større forutsigbarhet. Høringsfrist til det forslaget er 30. september.
Dagens bestemmelser kommer til anvendelse ved tildeling av alle tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Men departementene ønsker at forskriftens anvendelsesområde innskrenkes til de områder der sosial dumping erfaringsmessig kan være et problem. Det vil si at bygge- og anleggskontrakter fortsatt skal omfattes, men at forskriftens rekkevidde innefor tjenestesektoren begrenses til sektorene renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant.
Et annet forslag til endring er krav til dokumentasjon. Her vil Departementene kreve at leverandørene har plikt til å dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.
For kontrakter om byggearbeider vil ikke forskriftsendringen ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser, da det bare er en presisering av det som allerede følger av gjeldene forskrift. For tjenestekontrakter er det en vesentlig innsnevring i hvilke kontrakter som omfattes av forskriften. Dette vil redusere de økonomiske og administrative kostnadene noe ved inngåelse og oppfølging av slike kontrakter.
Forslaget til endring i gjeldene forskrift ble lagt fram for flere medlemmer i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 25. mai 2010.
Her uttalte LO at de ønsker at forskriften også skal gjelde elektrofagene. De mener også at lønnsbegrepet i forskriften bør omfatte ulike ulempetillegg samt overtidsbetaling.
Sjekk de viktigste reglene du kan bruke for å ivareta dine rettigheter når bedriften nedbemanner eller permitterer.
| Oppsigelser skal drøftes på forhånd |
| Hvem må gå? |
| Sluttpakker |
| Hva er «saklig grunn»til oppsigelse? |
| Permittering |
| Dagpenger |
| Ventelønn |
| Arbeidsinnvandrere |
|
72,6 % av befolkningen mellom 15 og 74 år inngår i arbeidsstyrken (august 2010). |
|
70,1 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er sysselsatte (august 2010) |
|
Sykefraværet var i 3. kvartal 2010 på 7,0 % (0,8 % egenmeldt og 6,1 % legemeldt fravær). |
|
346 239 personer var i 2009 mottakere av ulike uføreytelser. Det utgjør 11,1 % av befolkningen. |
|
81 281 personer var i januar 2011 registrert som helt arbeidsløse. Det utgjør 3,1 % av arbeidsstyrken. |
|
14 049 personer deltok på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det tilsvarer 0,5 % av arbeidsstyrken. |
|
Nav hadde på samme tid registrert 26 003 ledige stillinger. |
|
34,5 % av de arbeidsløse var unge under 30 år. |
|
57 % av de arbeidsløse var langtidsledige (uten arbeid i et halvt år eller mer). |
|
Flest ledige hender var det innen Bygg og anlegg (6,6 %), industri (4,8 %) og reiseliv/transport (4,7 %). |
|
Flest ledige jobber var det innen helse, pleie og omsorg (3 895 jobber), butikk/salg (3 170 jobber) og i reiseliv/transport (2 876 jobber). |

Diagrammet viser brutto arbeidsløshet (helt arbeidsløse + på tiltak) i Norge fra 1985 til i dag.

Diagrammet viser antall registrerte helt arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken i hver enkelt fylke i januar 2011. (Kilde: Nav)