Undertegnede har i helga sammen med min sønn gjennomlevd den verste flyreisa i mitt liv med alle ingrediensene i en god skrekkfilm. Drømmeferien i Canada var over, og vi ante fred og ingen fare da Jet Airways fly takset ut på rullebanen og var klar til å ta av fra Toronto. Plutselig snur flyet og kjører tilbake til gaten. Stemmen over høytaleren er skjelven, men sier ingenting om grunnen til den plutselige reversen. Tilbake til start. Ingen får bevege seg. Kapteinen er taus men vertene ber alle sitte helt stille.

– Mon tro om det er været, sier sønnen min.

I samme øyeblikk stormer det inn 10-15 væpna uniformerte politimenn med skuddsikre vester. De stanser noen rader bak oss og tar et godt tak i den unge mannen med skjeggvekst og rødt skjerf. En annen mann blir også grepet av politi som kom fra den andre siden. Passasjerene sitter med vidåpne øyne, men ingen sier noe.

Etter en stund forteller kapteinen at en terrormistenkt er arrestert om bord og at det er for vår egen sikkerhet at de ikke tok av. Mange får panikk. En passasjer foran oss besvimer og lege blir innkalt. En ambulanse kommer. Vi må av flyet, tenker vi. Men flyverten sier at nå er den mistenkte ute og innrømmer samtidig at han var like redd som oss.

Etter en time, takster flyet ut igjen fra flyplassen.

–Hva skjer?

Kapteinen roer oss og forteller at all bagasjen til den mistenkte er fjernet og at alle toaletter er sjekket. Vi føler oss ikke trygge.

I det vi tar av, stiger røyken ut i store mengder gjennom luftanlegget og fra toalettet.

–Hva skjer?

Det er stille fra både kapteinen og besetningen. Noen passasjerer skriker Brann; Røyk, ikke ta av. Men kapteinen hører ikke og tar sats. Noen sekunder etterpå er vi i lufta. Vi ser ikke den andre norske passasjeren som sitter om lag 10 rader foran oss. Det er røyk overalt og mange hoster. De som sitter nærme luftanlegget, løsner beltet og farer bakover. Barna gråter og de voksne tenker 11.september. Er siste time kommet?

Kapteinen forklarer at de-ice stoffet som brukes til og fjerne is og snø på vingene har kommet inn i luftanlegget og at røyken snart vil gi seg. Vi kan uansett ikke lande nå, sier han. Alt er bra.

–Bra?

Min sønn skjelver av skrekk og jeg ber en bønn. Min pilotvenn har forklart meg følgende ”En ting er helt sikkert, ingen kaptein flyr med røyk i kabinen, uansett når, skjer dette er reglene klare, da er det nødlanding på nærmeste flyplass ASAP”. Men ingenting skjer.

I nesten 8 timer er vi redde, og det føles som et under da flyet lander i Brussel. Kapteinen unnskylder seg enda en gang og takker for at vi er tålmodige.

Ved utgangen får vi beskjed om at neste fly til Oslo går om 8 timer. Tid for debriefing. Da vi igjen setter oss på neste fly til Norge, er vi alle nervøse men får assistanse fra forståelsesfulle verter fra Brussel Airlines. Etter nesten et døgn på reise er vi hjemme og at en bagasje er tapt, betyr ikke mye i øyeblikket. Vi må hjem å sove. Hjem til resten av familien som også er i sjokk over våre opplevelser.

Da jeg ringer rådgiveren i Sparebank 1 forsinking denne mandagen, får jeg ingen sympati. - Sorry, men vi kan ikke hjelpe deg. Du burde ha kjøpt billetten av et norsk reisebyrå, ikke av flyselskapet i Danmark. Når man bestiller selv, dekker vi ingenting. Da er det opp til flyselskapet, sier hun.

Du kan godt lese vilkårene, men du får ingen kompensasjon, sier hun. Dette skyldes et EU-direktiv 261 fra 2004, legger hun til.

- Dette betyr i praksis at alle LO medlemmer som bestiller flyreise via flyselskapet(slik vi gjorde) ikke er dekket av forsikringen? Det stemmer, svarer hun.

– Dekker dere ikke forsinkelser eller tapt bagasje heller, spør jeg? Sorry. Vi kan ikke hjelpe.

- Kanskje du skal ringe en psykolog, avslutter hun.