Det er ingen hemmelighet at både justispolitiske talsmenn og talskvinner fra alle politiske partier i tide og utide gir uttrykk for hva de mener om straffenivået. Også «folk flest» har ofte en tydelig mening når VG eller andre medier bretter ut en kriminal- eller voldssak over flerfoldige fargesider. Og blant politikerne er det ikke sjelden Fremskrittspartiet (FrP), selveste «folk-flest-partiet» som fører an i noe som i ekstreme tilfeller nærmest kan utarte til lynsjestemning. «Nå må vi få strengere straffer her til lands, ikke minst av hensyn til ofrene», er ofte omkvedet på den gule plata til FrP.

I går la Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo fram en interessant rapport skrevet av forskeren Leif Petter Olaussen. Rapporten heter «Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge».

Undersøkelsen er den norske delen av en felles nordisk undersøkelse av folks holdninger til straff. De andre nordiske landenes resultater vil snart bli offentliggjort.

Er det samsvar mellom faktisk straffenivå og den straff som folk synes er passende?

Hva sier forskeren om dette? Jo, med bakgrunn i 1000 landsdekkende telefonintervjuer med kvinner og menn i alderen 18-74 år viser det seg at 68 % mener at straffene i Norge stort sett er for milde. 63 % går generelt inn for lengre fengselsstraffer, og hele 84 % mener at voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn i dag. 53 % er enige i påstanden «Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det altfor godt».

Det viser seg at det ikke er noen systematiske forskjeller mellom menn og kvinner eller mellom folk i ulike aldersgrupper. Blant folk med høyskole-/universitetsutdanning er det mindre misnøye med straffenivået enn blant de som har lavere utdanning.

«Flott», vil da flertallet av politikerne på høyresiden si, «vi har folket med oss. Straffenivået er for lavt i Norge. Strengere og lengre fengselsstraffer i gamle, nedslitte fengsler er veien å gå. Den politiske venstresidens rop om alternative straffealternativer og en humanisering av norsk kriminalomsorg er i utakt med folkemeningen og den allmenne rettsoppfatning».

Men så enkelt er det heldigvis ikke. For den ovennevnte forskningsrapporten har også undersøkt hvilken straff folk ville gitt om de sjøl fikk bestemme i seks saker som handlet om partnervold, heroinsmugling, kioskran, voldtekt, bankunderslag og gatevold. Ikke i noen av sakene ville et flertall av de spurte sjøl gitt hardere straff enn det som var det faktiske straffenivået i disse sakene. Majoriteten ville tvert imot gjort mindre bruk av ubetinget fengsel enn det faktiske straffenivået tilsier.

Hvordan harmoniserer dette? Mener egentlig folk flest at straffenivået i Norge er for lavt? Svaret er: Folk flest kjenner ikke det faktiske straffenivået.

Leif Petter Olaussen skriver følgende: «Dette viser klart at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået, i alle fall ikke for de seks sakene som inngikk i undersøkelsen, men neppe for særlig mange andre sakstyper heller. Dessuten fremgår det klart at folk undervurderer det faktiske straffenivået. Den straffen de tror at en domstol ville gitt i konkrete saker, er lavere, til dels mye lavere, enn det faktiske straffenivået. Den gjennomgående undervurderingen av straffenivået er en meget sannsynlig forklaring på misnøyen med straffenivået som folk ga uttrykk for i telefonintervjuene».

Det fine med denne undersøkelsen er altså at neste gang Fremskrittspartiet, enten det er Siv Jensen eller justiskomiteens leder Per Sandberg, på vegne av «folk flest» roper på strengere straffer, så vet vi at der tar FrP feil. Og at partiets håpløse kobling mellom folk flest og lengden på fengselsstraffer må nyanseres.