I statsbudsjettet for 2012 er det foreslått å halvere driftstilskuddet til Human Rights Service (HRS) med omlag 50 prosent – fra 1 835 000 kr i 2011 til 900 000 kr for året 2012. Grunnen til halveringen kjenner jeg ikke.

Tilskuddsordningen som gir HRS midler ligger under Barne- og likestillingsdepartementet (Audun Lysbakkens departement) og har som formål “å bidra til økt deltakelse og tillit i samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser."

Nå viser det seg at kuttet i driftstilskudd til HRS blir kompensert med bidrag fra Oslo Kommune hvor de borgerlige partiene Venstre, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet har inngått budsjettavtale for 2012. Ja, HRS får sågar en million av de nevnte politiske partiene.

Ifølge nettstedet vepsen.no, som driver gravende journalistikk om voldelige, rasistiske, totalitære eller hatefulle og antidemokratiske miljøer og grupper, bevilges millionen til HRS over budsjettet til Enhet for Mangfold og Integrering.

Hvem er så HRS? Jo, ifølge egen hjemmeside: “Human Rights Service (HRS) er en partipolitisk uavhengig tenketank som arbeider med tema knyttet til det nye fleretniske og flerreligiøse Norge og Europa. Vi har menneskerettigheter og -plikter og demokrati i front, med et særlig fokus på barn, unge og kvinner.” So far, so good.

HRS er imidlertid i andres øyne en høyst kontroversiell organisasjon. Ikke minst deres ansikt utad, informasjonsansvarlig Hege Storhaug, som skal ha påstått at en innvandrer koster det norske samfunnet 30.000 kroner årlig, har måttet tåle mye pepper både i mediene og andre steder.

“Hennes angrep på etniske minoriteter er ofte generaliserende, krenkende og til dels ekstreme” skriver ifølge Utrop.no Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum i et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Likestillingsombudet.

Det er heller ingen hemmelighet at Hege Storhaugs uttalelser er blitt oppfattet som rasistiske, etniske eller diskriminerende fordi hun ofte angriper innvandrere med muslimsk bakgrunn. Og at hun mener at assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et demokratisk og velfungerende fleretnisk samfunn.

Konsekvensen av dette er at HRS visst nok har svært liten eller ingen støtte i innvandrermiljøer. Det mest typiske skal være konfrontasjonslinja, ikke samarbeid og saklig dialog.

Om HRS har et syn som bringer inkluderings-, likestillings- og mangfoldspolitikken noen steg videre her til lands, skal være usagt i denne kommentaren. Men siden de sjøl definerer seg som en partipolitisk uavhengig tenketank, må det være lov å minne om at det fins flere av disse.

Hvor mye statsstøtte får Res Publica? Manifest Analyse? Progressiv? Svaret er: Ikke fem øre. Riktig nok er disse tenketankene opprettet med et noe annet formål enn HRS – men likevel: Hvorfor får HRS der andre ikke får?

Men enda mer problematisk enn den statlige støtten til HRS er imidlertid den kommunale. Ikke at det prinsipielt er så stor forskjell mellom disse to bidragsyterne, men Oslo kommune har jo ikke “ræva full av penger”. I hvert fall er det mange velferdsgoder for byens befolkning de både skjærer og kutter i. Fordi politikerne, i hvert de borgerlige som sitter med makta, sier de ikke har råd. Det være seg tilbud til både barnehager og ungdom.

Hva annet kan vi bladfyker da gjøre enn det Delillos anbefaler:

Det er grålysning og ikke en lyd i byen

Og jeg er på vei hjem, til en oppredd seng

Lille Oslo er en egen planet

Alle gatene er forskjellige land

Hvert strøk en verdensdel

Og vi suser avgårde, alle mann