Avgjørelsen innebærer at utenlandske arbeidsgivere på allmenngjorte områder i Norge, ikke er forpliktet til å dekke utgifter til reise, kost og losji.

Efta-domstolen sier at utstasjoneringsdirektivet «ikke tillater en EØS-stat å sikre arbeidstakere utsendt til dens territorium fra en annen EØS-stat kompensasjon for utgifter til reise, kost og losji for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig»

Dette kan gjøre det umulig å konkurrere med utenlandske foretak hvis en er bundet av Verkstedsoverenskomsten.

Flere har tatt til orde for å endre ordningen. Kjelle Skjærvø i Fellesforbundet mener at en kan løse problemet med å endre forskriften til «Ytelser som betales som godtgjøring av utgifter i forbindelse med utsendingen, skal ikke regnes som lønn etter andre ledd.»

Da vil det ikke være lov for utenlandske arbeidsgivere å trekke sine ansatte i lønn for ytelser som reise, kost og losji.

Det er mulig dette er en farbar vei.

Uansett så er allmenngjøringsordningen svært viktig for det norske arbeidslivet. Arbeidsgiverne har dessverre satt i gang en kampanje for å svekke ordningen.

Da Roar Flåthen holdt tale til Fellesforbundets landsmøte sa han: «Men vi er nødt til å forsvare allmenngjøringsinstituttet. For hvis ikke vi gjør det, så er det ingen andre som gjør det. For de andre, de vil ha offentlige minstelønn, de, og det vil jo ikke vi ha.»

Efta-domstolen viser hvor skjør dagens ordning er. Avgjørelsen som Efta-domstolen har avsagt, kommer som et resultat av rettssaken som NHO, Norsk Industri og ni skipsverft har reist. Dette viser også at norske arbeidsgivere har valgt en aggressiv vei for å presse norske lønns- og arbeidsvilkår. Det de ikke skjønner er at de med denne holdningen setter hele den norske samarbeidsmodellen spill.

Etter avgjørelsen i Luxembourg er det viktig at fagbevegelsen samler seg slik at allmenngjøringsordningen blir enklere og mer robust. Vårens tariffoppgjør er en god anledning til å ta opp dette med arbeidsgiverne.