Nok en gang har han lost et oppgjør i varehandelen i havn uten så mye som et lite brudd og langt unna Riksmeklerens kontor.

Men lederen i Handel og kontor klarte ikke å få med seg hele forhandlingsdelegasjonen på oppgjøret. Et mindretall på tre av tolv var ikke fornøyd. John Thomas Suhr, leder i bransjerådet for forlag, bok og administrasjon, Roger Johansen, leder for bransjerådet for privat handel og service, og Birgit Lorentzen, konserntillitsvalgt i Plantasjen ville ha et høyere ubekvemstillegg.

Rent formelt ble ubekvemstillegget fjernet, og erstattet av kvelds-, natt- og helgetillegg. Det har vært arbeidsgivernes kjepphest i mange år. Det er ikke ubekvemt å jobbe i butikk.

Men tillegget for ubekvem arbeidstid økes. Kveldstillegget økes med én krone, fra 21,- til 22,-. Tillegget som gis på hverdager fra klokka 21 økes med tre kroner, fra 42,- til 45,-. Og tillegget som gis fra lørdager klokka 16.00. økes med seks kroner, fra 84,- til 90,- kroner timen.

Kampen om åpningstidene har vært svært viktig for Handel og Kontor lenge, og ubekvemstillegget har vært et av de viktigste virkemidlene i denne kampen.

– Økningen i kvelds- og helgetilleggene er for små til å redusere arbeidsgivernes lyst til å holde åpent på kvelder og helger, sier Suhr til HK-nytt.

Det er lett å være enig med Suhr. Det er for billig når butikkansatte jobber til alle døgnets tider.

Men det er ikke bare UB-tillegget som er et problem for varehandelen. Rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg som ble offentliggjort før tariffoppgjøret avslører at varehandelen har den svakeste lønnsutviklingen med 3,7 prosent, også gjennomsnittet over årene 2006 til 2011 viser en klart dårligere lønnsutvikling enn for andre bransjer. 19,8 prosent i varehandelen mot industriens 26,8 prosent.

Er det en sammenheng mellom at det blir enighet i forhandlingene og den lave lønnsutviklingen?

Alternativet til forhandlingsløsning er å bryte forhandlingene og sende oppgjøret til mekling. Dette har Fellesforbundet gjort med alle sine oppgjør så langt. Hvis en skal sende et oppgjør til mekling må streiketrussel være reell.

Hvordan vil en streik i varehandelen se ut?

En streik vil ramme de deler av varehandelen med høyest organisasjonsgrad. En streik i varehandelen vil gi en konkurransefordel til de uorganiserte bedriftene. Og det er et sørgelig faktum at organisasjonsgrad i varehandelen er lav.

Konkurransen i varehandelen er beinhard, og hvis en streik skulle forrykke konkurranseforholdene i disfavør av bedriftene med organiserte forhold vil streiken virke mot sin hensikt.

Det høres kanskje banalt ut, men den mest effektive måten å heve lønna på i varehandelen, er å øke organisasjonsgraden.

Men det er det vel ikke nødvendig å peke på. Det vet helt sikkert Sture den lure allerede.