LO kan ikke lenger forholde seg nøytral når det kommer til boligpolitikk. Landsorganisasjonen bør bruke sin tyngde og autoritet til å fa fram mer sosiale løsninger enn det som finnes idag.

Aftenpostens A-magasinet dokumenterte sist fredag at en god lønn, uten rike foreldre, ikke er nok til å finansiere det viktigste i livet vårt - tak over hodet - men overlater deg til et trangt, uregulert og dyrt leiemarked.

At bolig har blitt et meget godt investeringsprosjekt, samtidig som man trenger hjelp av rike foreldre for å få i gang dette økonomiske prosjektet, gjør at forskjellen blir større mellom de som kommer fra rike familier og de som ikke gjør det - uavhengig av hvor mye man tjener og bidrar med skatt.

Boligen er ikke lenger bare et hjem, den er også et objekt for spekulering. På dette markedet er det bare de som allerede har penger som kan tjene mer penger.

LO bør etterlyse et mer profesjonelt og regulert boligmarked, slik at prisene roer seg og passer for enda flere, både kjøpere og leietagere.

Dagens studentboliger dekker kun 16 prosent av markedet. Dette gjør at studenter i kollektiv presser leieprisene oppover, og utenfor rekkevidde for en barnefamilie.

Eksempelvis er de sentrale og attraktive strøkene i studentbyen Trondheim, så som Møllenberg, nå bebodd av over 50 prosent studenter i kollektiv på grunn av skyhøye priser.

Det bygges bare 1000 enheter i året. Tallet burde økes betraktelig for å lette på trykket.

Studentboligmangelen, sammen med mangelen på kommunale utleieenheter, påvirker også boligprisene. Dette har bidratt til at eiendomsprisene når stadig nye høyder.

Et litt omtrentlig regneeksempel illustrerer dette:

"En typisk husholdning med 50 000 kroner i disponibel inntekt kunne ha en bolig som var verdt 75 000 kroner i 1970. I 2007 ville en husholdning med 500 000 i disponibel inntekt typisk ha en bolig som var verdt 2 250 000. Prisstigningen har blåst opp tallene, men forholdstallet mellom boligverdi og husholdningenes inntekt tilsvarer at boligverdien har steget tre ganger mer enn inntekten", skriver SSB.

En av flere løsninger for å bremse prisoppgangen, kan være å gjenopprette de gamle borettslagene med spesielle husbanklån og nedbetalingstid over 50 år, lav subsidiert rente og prisregulering.

Å komme fram til en god boligpolitikk, er definitivt ikke lett. Det er mange og komplekse utfordringer. Men dagens boligpolitikk fungerer ikke og må endres.

I løpet av året skal regjeringen legge fram en ny boligmelding. LO bør - og må - da være på banen for å presse fram en boligpolitikk som kan samsvare med visjonene om rettferdig fordeling.