Nettbruken har eksplodert. For 20 år siden var internett en kuriositet. I dag er det et uvurderlig kommunikasjonsmedium. Vår historie lages og forsvinner i en evig strøm av oppdateringer. Å ta vare på alt som publiseres er en umulig oppgave.

I 2002 tok Nasjonalbiblioteket ansvar for å følge med nettet og ta vare på internettsider som er en flyktig affære. Noen av oss mente allerede da at det var ulovlig seint å starte med en større innhøsting av norske nettsider, ti år etter at det hele startet og fem år etter at svenskene startet. Men bedre sent enn aldri. Nasjonalbiblioteket holdt på med innhøstingen til 2009. Da sa Datatilsynet nei. Av personvernhensyn måtte Nasjonalbiblioteket stoppe inntil de hadde fått nye konsesjon. Den har fortsatt ikke kommet.

De siste tre årene er det ingen i Norge som systematisk har tatt vare det som har skjedd på nettet. Dette kommer fram i en kartlegging av materiale på Internett som Anders Fagerjord og Vidar Falkenberg har gjort på oppdrag av Kulturdepartementet.

For trykksaker har det lenge vært pliktavlevering. Det vil si at alle som trykker en avis eller en bok har hatt plikt på seg til å levere dette til Nasjonalbiblioteket, siden 1989 har dette også omfattet digitale medier.

Sverige har et prosjekt som heter Kulturarw3 som samarbeider med Nordic Web Archive. I Danmark heter tilsvarende prosjekt netarkivet.dk.

Netarkivet.dk omtaler sin virksomhet slik: «Netarkivet indeholder den danske del af internettet, det vil sige materiale udgivet på internettet på dansk eller henvendt til danskere. Dette er en del af den danske kulturarv, som Netarkivet ifølge pligtafleveringsloven skal bevare for eftertiden.

Vi bruger såkaldte høstere eller webcrawlere til at indsamle hele den danske del af internettet.»

De tre årene hvor det ikke har vært samlet inn nettsider blir et sort hull i norsk historie. Mye av det som skjedde på nettet i forbindelse med 22.juli 2011 vil for eksempel være borte.

Bare det som etterforskere og samvittighetsfulle utgivere har tatt vare på, blir bevart. Men hva med Twitter-meldingene og Facebook-oppdateringene som uttrykte fortvilelsen, skriket fra folket? Har vi overlatt til kommersielle amerikanske selskap å ta vare på dokumentasjonen av slike avgjørende øyeblikk i vår historie?

Det er en skandale at Nasjonalbiblioteket ikke har slått alarm, skapt offentlig debatt om konsesjonsnekten. Nasjonalbiblioteket har et selvstendig ansvar for å ta vare på den norske kulturarven og si fra høyt og tydelig når noe er galt.

Datatilsynet har sikkert sitt på det tørre med sin rigide forståelse av personvernet. Men det står ingen steder at de har plikt til å hindre bevaring av den norske kulturarven.

Men uansett hvilke forklaring byråkratiet kommer opp med, kommer en ikke bort fra at dette er et politisk ansvar.

Nå skal det sies at regjeringen har tatt ansvar ved at de sist fredag kom med et nytt forslag til endring i loven om «Avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument». Her legger de fram et forslag som også skal sikre at Norge får en ordning som Sverige og Danmark.

Men det er godt kjent hvordan lovprosesser er. I beste fall trer en ny lov i kraft 1. januar 2014. Når Nasjonalbiblioteket da igjen er klar for å sette i gang med nettsankingen er også uvisst.

Det kan godt være at det vil gå både et og to år til før vi får et system på plass. Det burde være mulig for regjeringen å ta noen midlertidige grep slik at det sorte hullet i norsk internetthistorie ikke blir enda større.