Det er tidsskriftet ”Søkelys på arbeidslivet” som henviser til en OECD-rapport om arbeid for innvandrere og spesielt om integrering i arbeidslivet i Norge. Dermed har nok en motstander av kontantstøtten meldt seg, 11 år etter at ordningen ble innført av Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.

En politisk sak

Kontantstøtten vil bli et tema når diskusjonen om forslag til statsbudsjett for 2010 begynner i neste måned. Av regjeringspartiene er det bare Senterpartiet som vil beholde ordningen i en eller annen form, mens Kristelig folkeparti hadde kontantstøtten som viktig valgkampsak og vil nok kjempe videre for den.

Begynner ikke i barnehage

På lederplass skriver bladet, som utgis av Institutt for samfunnsforskning, at stridighetene rundt kontantstøtten har vært særlig knyttet til at den ville føre kvinner ut av arbeidsmarkedet, men også at den ville bidra til at utsatte barn og barn med innvandrerbakgrunn ikke begynte i barnehage.

Innvandrere flittigste brukere

Erfaringene så langt er at kontantstøtten har ført kvinner ut av arbeidslivet i mindre grad enn antatt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå for årene 1999-2004 viser at det har vært en nedgang i andelen som bruker kontantstøtte. Foreldre foretrekker barnehageplass fremfor kontantstøtte. Men dette gjelder ikke alle grupper. I samme perioden var det en økning i bruken av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig bakgrunn. Og det er nettopp reformens virkning på innvandrerkvinners arbeidstilbud som er OECDs begrunnelse for å anbefale at kontantstøtten bør avskaffes.

Foretrekker barnehage

OECD-rapporten viser at kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn med barn i rett alder for kontantstøtte reduserer arbeidstilbudet sitt med 15 prosent. Et interessant trekk ved undersøkelsen er at kontantstøtten brukes mer av innvandrermødre uten erfaring fra arbeidslivet enn av dem som allerede var i lønnet arbeid.