I ukesvis har det demokratiske mindretallet i Wisconsin forsøkt å hindre at guvernør Scott Walker og Republikanernes anti-fagforeningslov kom til avstemning. Virkemidlet har vært å rømme byen slik at parlamentet ikke kunne gjennomføre en lovlig votering over lovforslaget.

I går fant Republikanernes smutthullet de trengte. Lovforslaget ble omskrevet slik at det ikke hadde direkte budsjettmessige konsekvenser. Dermed kunne loven vedtas, selv om parlamentet ikke var fulltallig.

Tusenvis av rasende fagorganiserte reagerte spontant med å okkupere parlamentsbygningen i Madison. Flere er ventet å delta i nye protester når delstatsparlamentet i dag møtes for å bekrefte lovvedtaket.

Straffer Obamas velgere

I en rekke amerikanske stater har republikanske flertall i det siste jobbet hardt for å sette de offentlig ansatte opp mot resten av befolkningen. Det er i offentlig sektor fagbevegelsen står relativt sterkt med en organisasjonsprosent på drøye 35, mot rundt 7 prosent i privat sektor. De var også en viktig årsak til at president Barack Obama ble valgt.

Selv om offentlige lønninger er noe lavere enn tilsvarende i privat sektor så har mange offentlig ansatte gode helse- og pensjonsforsikringer. Dette er frynsegoder betalt med folks skattepenger, påpeker republikanerne. Med solid gjeld og kjempestore budsjettunderskudd må det enten kuttes i offentlige tjenester og arbeidsplasser eller i de offentlige ansattes goder og rettigheter, argumenterer guvernører som Scott Walker i Wisconsin.

Begrenset forhandlingsrett

Loven han nå har fått vedtatt betyr blant annet at det må gjennomføres årlige avstemninger for å fornye fagforeningenes godkjenning og at retten til kollektive forhandlinger blir begrenset til rene lønnsforhandlinger. Og det til tross for at fagbevegelsen sa de var villige til å betale sin del av pensjonskostnadene og helseforsikringspremien. Det ble avvist av den republikanske guvernøren som beskyldes for å ha ideologiske motiver. Også i Indiana, Ohio og Tennessee er det foreslått tilsvarende tiltak. Fem stater har fra før forbud mot kollektive forhandlinger.

Folkelig støtte

61 prosent av de spurte i en gallup-undersøkelse for USA Today er motstandere av å fjerne forhandlingsretten. Men mange støtter likevel den republikanske politikken for å redusere fagbevegelsens innflytelse i en sektor som oppfattes som lite reformvillig og med lav effektivitet. For virkeligheten er mange steder dyster og vil føre til dramatiske kutt. Som i bilbyen Detroit hvor det er foreslått å redusere antallet offentlige skoler fra 142 til 70.

De siste tre månedene har 70 000 jobber forsvunnet i offentlig sektor. Det kan spesielt ramme mange i den fargede befolkningen som er overrepresentert blant de offentlig ansatte og som ellers sliter på arbeidsmarkedet. I januar var ledighetstallet for fargede amerikanere 15,7 prosent, mens gjennomsnittet var på 9 prosent.

Under halvparten positive til fagbevegelsen

Republikanerne har etter mellomvalget høsten 2010 flertall i 26 av USAs 50 stater. Den konservative bølgen som da feiet over USA gir seg også utslag i folks holdninger til fagbevegelsen. Bare 45 prosent av amerikanerne har i dag et positivt forhold til fagbevegelsen, viser en Pew-undersøkelse. Det er den laveste støtten på et kvart århundre. Framtida for en hardt presset amerikansk fagbevegelse virker dyster.