Da LOs representantskap møttes i dag var det den norske blues-legenden Trond Ytterbø fra Notodden som slo an tonen. LOs nestleder Gerd Kristiansen kunne overraske Ytterbø med LOs kulturpris for 2011. Han føyer seg dermed inn i rekken av populære pristildelinger de senere årene.

LOs nestleder vektla særlig at Ytterbø til de grader er «arbeiderbevegelsens egen» blues-musiker – blant annet for hans medlemskap i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) siden 1993 og hans mange krevende verv i forbundet. Kristiansen pekte også på at han har spilt på mange strenger – utenfor musikken – der hans brede solidaritet og store hjerte for grupper som av en eller annen grunn faller utenfor i samfunnet, har tatt mye av hans oppmerksomhet i en årrekke.

Begynte i danseband

Vi kan ta det fra begynnelsen – som skal ha vært omtrent slik:

Trond Ytterbø spilte i dansebandet Green Madows 1970-1974 og deretter i danse- og underholdningsorkesteret Fish & Chips 1976-1978. En hustrig vårdag i april 1979 var Ytterbø og noen kamerater samlet på Willys Torg på Notodden. De var alle musikere i forskjellige band. Møtet endte med opprettelsen av legendariske Notodden Blues Band. Et band som, med unntak av en kortere oppløsning fra høsten 1985 til våren 1986, eksisterte fram til den endelige avviklingen i 2005. Bandet turnerte landet rundt med mer enn 250 konserter i året. Etter hvert ble det 11 plateutgivelser. Totalt var det 13 musikere innom bandet i disse årene. I 2009, da bandet ville ha fylt 30 år, ble den første originaloppsetningen gjenopplivet til jubileumskonsert. I årene etter oppløsningen har Ytterbø startet flere band og samarbeidet med en lang rekke andre artister.

Blues’en har ført Ytterbø inn på mange andre prosjekter gjennom årene. Notodden Blues Band sto sentralt da den første bluesfestivalen ble arrangert på Notodden i 1988. Han var også med på å starte Bluesseminaret for ungdom i alderen 14-18 år under festivalen året etter. Det lever i beste velgående etter mer enn 20 års eksistens. Han har tidligere undervist i musikk ved Notodden Kulturskole og gjør i dag det samme ved Nome Kulturskole. Ytterbø er aktiv i prosjektet «Blues Behind Bars» i Telemark fengsel. Han er også musikalsk instruktør i et «komme i gang»-prosjekt for mennesker med psykiske problemer som har vansker med å mestre hverdagen sammen med andre.

«Albino-AID»

Trond Ytterbø er født med diagnosen albino – som i korthet er en medfødt mangel på pigmenter i øyne, hud og hår. En tilstand som ofte medfører dårlig syn. Ytterbø har taklet dette blant annet ved å stå bak prosjektet «albino-AID» som ble lansert i 2008. Det er et sosialkulturelt prosjekt på tvers av nasjoner med spesielt fokus på synshemming og albinoenes vilkår i Afrika. I noen kulturer medfører albinisme ren forfølgelse av enkeltmennesker. Prosjektet har vært støttet av flere aktører i LO-familien.

At blues skulle bli Ytterbøs musikkvalg, kan ha flere forklaringer. I en alder av tre år tilbrakte han to smertefulle år på Kysthospitalet i Stavern. På hjemmebane gikk det blant annet i bedehussanger på morens Hagstrøm-gitar. Allerede som 12-åring fikk han den første smaken av blues-musikere. Prisvinner Ytterbø rekker, som Gerd Kristiansen uttrykte det, å spille på mange strenger samtidig. Og det er ikke første gang han hedres. Han ble tildelt «Bluesprisen» under Notodden-festivalen i 2005.

Avslutningskonserten på 2012-utgaven av Notodden-festivalen, som finner sted i august, blir sponset med en halv million kroner som gratiskonsert av 41 organisasjoner i hele LO-familien. Blues’en står sterkt i fagbevegelsen.

Går solo etter 40 år

Trond Ytterbø dukker stadig opp i forskjellige musikalske anledninger, i samarbeid med norske og utenlandske musikere. Og det er nå en gang slik at er du musiker – så er du alltid musiker. Utrolig nok skulle det ta nesten 40 år før han kom på idéen om å gi ut en soloplate. Den kom i november i fjor med CD-en «Morragry», der han har stått bak de fleste av tekstene, som er på norsk. Under lanseringen hadde han klart å samle originalbesetningen fra Notodden Blues Band. Solo-lanseringen ble tatt svært godt imot, med kjempekritikker. Det er fristende å låne noen ord fra en av tekstene hans, som forklarer hvordan han har møtt livet:

«Du som alltid står i skyggen, du som alltid står litt bak, du som aldri lyset faller på, du skal løfte ditt hode, tre inn i lyset, du er viktig – en del av det hele.»