José Antonio Rodriguez Sierra (38) og Erik Andersson Juarez (29) kom til Bergen fra Spania henholdsvis 12. juli og 23. mai i håp om å få arbeid. Ingen av dem har så langt lyktes.

På Robin Hood Huset i Hollendergaten møtes spanjolene for en gratis lunsj og utveksling av erfaringer i møte med arbeidslivet på Vestlandet.

– Vi har ikke fått noen napp så langt, arbeidsgiverne spør alltid etter norskkunnskaper, sier yngstemann Erik, som så vidt snakker noen få ord norsk. Han har erfaring som baker, hjelpearbeider på bygg, maler og som ansatt på en malingsfabrikk. Eldstemann, José, har jobbet på gartneri, som trailersjåfør, innen renhold og som hjelpearbeider innen bygg og anlegg.

Reiser ikke

Begge har voldsomt lyst til å jobbe, men opplever at alle dører er stengte. Å returnere til Spania, slik arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har oppfordret til, er ikke noe alternativ for dem.

– Nei, vi har ingenting å komme tilbake til, sier karene, som satser på å bli, eventuelt ta et norskkurs og klore seg fast til håpet.

Stor økning

FriFagbevegelse får bare et kort møte med de to arbeidssøkerne, tolk og daglig leder for Robin Hood Huset, Marcos Amano, må løpe til en ny avtale, men Amano forteller at José og Antonios historie ikke er enestående. Robin Hood Huset opplevde stor økning i pågangen i 2011, både fra norske borgere og fra arbeidsinnvandrere fra EØS-land. I Bergen er det spanjolene som dominerer. I fjor kom rundt 400 fra Spania til Bergen, fra Romania, Polen og Bulgaria var det rundt 50 og fra andre EU-land et tredvetalls personer. Amano forteller at det er veldig vanskelig å ha klare tall på hvor mange arbeidssøkere fra EØS-land som oppholder seg i Bergen i dag. En ekstra utfordring i Bergen er mangelen på et eget Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA), noe som finnes både i Oslo, Stavanger og i Kirkenes.

LO-møte

FriFagbevegelse møter Amano sammen med Ove Toska og Svein Davidsen fra Elektrikernes Fagforening og EL & IT Forbundet i Hordaland og Sogn og Fjordane. De lytter med stor interesse til det Amano forteller, både om arbeidsinnvandrere og om den generelt økte pågangen huset opplever for tiden. I vår ble det arrangert et møte mellom representanter for fagbevegelsen i Bergen og Robin Hood Huset. Der var også folk fra Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet og NNN til stede.

Hjelpe lokalt

Ove Toska og Svein Davidsen tror en eventuell økonomisk hjelp fra LO må komme lokalt. Toska forteller om god etterspørsel etter arbeidskraft både innen tele, energi og elektrobransjen, men det er skepsis blant arbeidsgivere både i forhold til språk og HMS. – Men vi har en plikt som fagorganiserte til å hjelpe, det handler om medmenneskelighet og solidaritet, men det handler også om å motvirke sosial dumping, sier Ove Toska.

Marcos Amano forteller at det er nyttig med kontakt med fagbevegelsen.

Norskkurs

-- Det er viktig for oss og vi tror fagbevegelsen kan være til hjelp. Norskkunnskaper er nøkkelen. I høst og i vår har vi arrangert egne kurs med frivillige lærere på ettermiddagstid. Det ville ha vært flott å få dette inn i faste former, kanskje ved hjelp fra lokale fagforeninger, sier Amano. Han mener LO også burde åpne opp en informasjonstjeneste for EØS-migranter, der blant annet spansktalende kunne få hjelp på sitt eget språk, for å bekjempe ulovlige arbeidsforhold og sosial dumping er det viktig at folk får kjennskap til rettighetene sine og hvem som kan hjelpe.

– Dette er noe vi skal ta med oss videre, sier Toska og Davidsen.

Sammensatt gruppe

Marcos Amano forklarer at arbeidssøkerne som kommer til Bergen har svært forskjellig bakgrunn og er en sammensatt gruppe. Mange har bakgrunn fra serviceyrker og turistnæring, noen fra helsesektoren, men det er også folk med fortid som teknikere innen blant annet teleinstallasjon og industri.

– I forhold til spanjolene er det en særlig utfordring at de heller ikke snakker engelsk, de som kommer har vært ledige lenge og de har lite å tape på å bli, sier Amano. Han forteller at det virker som det er en stor grad av solidaritet i miljøet. Noen sover ute, men mange får et krypinn etter hvert, for dette er ikke folk du vanligvis ser på gata.

– Man klorer seg fast og det rusler og går, det hender vi får en telefon til huset på at det sover en søreuropeer i oppgangen, men det er ikke ofte, sier Amano.

Ny fattigdom

– Vi er i ferd med å importere en ny type fattigfom. EØS-avtalen gjør at vi ikke har grensekontroll og vi har ingen anelse om hvor lenge folk oppholder seg i Norge. Kravene til stillingsstørrelse og inntekt for oppholds- og arbeidstillatelse er lave, noe som fører til at mange enkeltpersoner og familier må klare seg på svært lave inntekter, sier Marcos Amano.

– De sektorene der folk faktisk får jobb er innen de områdene der det er færrest fagorganiserte, blant annet hotell og restaurant og renhold, fortsetter Armano.

Utnyttes

Han viser oss et eksempel på hva han mener. Det er en arbeidskontrakt inngått i mai mellom en arbeidssøker og innehaveren av en salgsbedrift på Fisketorget i Bergen. Her er det eneste som er oppgitt minimum arbeidstid pr. uke og en timelønn på 115 kroner, og det er spesifisert at det ikke gis tillegg for hverken overtid eller ubekvem arbeidstid,

– I realiteten dreier dette seg ofte om 12 timers arbeidsdager. Fra renholdsbransjen har vi sett grelle eksempler på at folk har fått betalt for 2-3 timers arbeidstid på dagen, men har jobbet 6-7 timer om natta istedet. Og dette dreier seg i hovedsak om folk som ikke er norske statsborgere, det kan være asylsøkere, men i veldig stor grad handler det om EØS-innvandrere, sier Marcos Amano.