St. Olavs hospital og Trondheim kommune har gått løs på en av Helse-Norges store utfordringer: Pasienter som sjukehuset regner som utskrivningsklare, men som ikke er friske nok til å flytte hjem, og som heller ikke kan få det de trenger på et ordinært sjukehjem.

Ferdigbehandling
Eldre pasienter som ikke lenger trenger det spesialiserte tilbudet sjukehuset gir, flytter nå inn på intermediær enhet ved Søbstad undervisningssykehjem for å bli ferdigbehandlet der. Forutsetningen er at de oppfyller visse kriterier (se undersak), og at en av avdelingens 20 senger er ledige.

Høyt nivå
Denne enheten har kompetanse og utstyr til å ta imot pasienter som ikke lenger trenger å ligge på sjukehus, men som i en periode har behov for medisinsk behandling på et noe høyere nivå enn andre sjukehjemsavdelinger kan gi.

Gode resultater
Sjukepleier og fagkonsulent ved Søbstad, Lisbeth Kystad, nøler ikke med å betegne tiltaket som en ubetinget suksess.
En studie hvor utskrivningsklare pasienter ble delt inn i to grupper, viser at sjansen for å kunne flytte hjem igjen etter tre måneder er betydelig større for pasienter som blir lagt inn på intermediær enhet sammenliknet med pasienter som blir liggende på sjukehuset.

Helhetlig tenkning
Kystad er langt fra overrasket over konklusjonen i undersøkelsen.
– Vi som arbeider på sjukehjem, er vant til å tenke helhet, mens de på sjukehuset ofte er mer enspora. De konsentrerer seg gjerne om pasientens hoveddiagnose, mens vi forholder oss til et spekter av diagnoser hos hver pasient, sier hun.
I tillegg kommer at pasientene på Søbstad får ro. Her blir ingen plassert i korridorer eller på fellesrom. Alle pasientene får plass på en- eller tosengsrom.

Ingen propp
Pasientene blir på alle måter forberedt på hjemreise mens de er inne på intermediær avdeling.
– Vi forbereder pasientene på at de skal hjem etter en forholdsvis kort periode her. De aller fleste pasientene våre flytter hjem igjen før det har gått tre uker. Hvis de ikke er i stand til det, eller venter på en rehabiliteringsplass, skal de ha plass på sjukehjem. Vi kan ikke ha noen propp her, sier Kystad.

Fysisk trening
Pleierne og fysioterapeuten på den intermediære enheten motiverer også pasientene til fysisk trening som en del av forberedelsene til hjemflytting. De ansatte er bevisst på hva som skal til for at en pasient skal kunne klare å bo hjemme, og starter forsiktig med rehabilitering.
– Vi har jo erfaring med at sjukehjemsbeboere skal trenes for å bevare restfunksjonene. Men vi er påpasselig med ikke å profilere oss som en rehabiliteringsenhet. I motsatt fall ville forventningene til oss ha blitt helt feil, og vi ville ikke fått utført det som er våre egentlige oppgaver, sier Kystad.
Søbstad har også kontakt med hjemmesykepleien, og sørger for at pasienten får den hjelp han eller hun trenger for å kunne klare seg hjemme.

Økt kompetanse
For å kunne ta imot pasientene fra sjukehuset, har det vært nødvendig å heve kompetansen til personalet. I 2003 og 2004 fikk pleierne ved Søbstad derfor hospitere på St. Olavs Hospital i tillegg til at sjukehuset bisto med undervisning.

Deler kostnadene
Kommunen dekker utgiftene som tilsvarer ordinære sjukehjemsplasser, mens sjukehuset har dekket merutgiftene som følger med enhetens spesielle funksjon. I fjor reduserte St. Olavs tilskuddet fra fem til tre millioner, og Søbstad hadde ikke lenger råd til hospiteringen.

Jevnlig oppdatering
Men fremdeles er det rom for faglig oppdatering. Hver uke får pleierne på alle avdelingene tilbud om to timers undervisning. Siden pleierne arbeider turnus, blir hvert undervisningsopplegg kjørt to ganger.
I tillegg til denne faglige oppdateringen, som er uavhengig av samarbeidet med sjukehuset, kommer den undervisningen som følger med statusen som intermediærenhet. Alle ansatte på enheten deltar i undervisning, og pleierne på de andre avdelingene kan være med hvis de ønsker og har anledning til det. De er derfor godt oppdatert på temaer som blant annet stomi, diabetes, kols og sårbehandling. De blir dessuten kurset på mer avansert utstyr enn det som er vanlig på et sjukehjem.

Flere folk
Bemanningsfaktoren er høyere på den intermediære avdelingen enn det som er vanlig på et kommunalt sjukehjem. En sjukepleier har alltid aktiv nattevakt, og fire dager i uka er det lege til stede på sjukehjemmet.
– Vi må være våkne for alt som er nytt, og fleksible for å utvikle oss. Undervisningen er helt nødvendig for at vi skal klare å følge med og hele tida være oppdatert, sier Elisabeth Sundfær. Hun er hjelpepleier og har arbeidet ved den intermediære enheten siden den ble opprettet i 2003.

Kompetanse i miljøet
– Vi lærer mye av hverandre i det daglige arbeidet. Jeg tror aldri jeg har stilt et spørsmål som ikke noen har kunnet svare på. Til sammen har vi masse kompetanse, sier Sundfær og viser til det tverrfaglige miljøet med omsorgsarbeidere, hjelpepleiere samt flere sjukepleiere og leger enn det som er vanlig på et sjukehjem. De ansatte på Søbstad har også et fyldig fagbibliotek.
Hjelpepleieren syns det er trivelig å arbeide og kommunisere med oppegående pasienter som kan si hva de ønsker og trenger. Hun syns også det er mindre fysisk krevende å arbeide her enn på en vanlig sjukehjemsavdeling.
– Men til tider kan det være psykisk krevende. Vi har å gjøre med voksne, mentalt klare mennesker som har opplevd tap. Og de har ofte pårørende som er mye på besøk, og som er veldig bevisst på hvilke rettigheter pasientene har. I enkelte tilfeller er også forventningene større enn rettighetene skulle tilsi, for eksempel at vi skal følge pasienten til tannlege. Det er en ny tendens, og den er krevende å takle.

Resultater
· Intermediæravdelingen ved Søbstad undervisningssykehjem har 20 senger.
· 2003 var første hele driftsår, og 275 pasienter var inne til behandling.
· Den gjennomsnittlige liggetida var på vel 18 døgn.
· 72 prosent av pasientene flyttet hjem etter oppholdet på Søbstad.
· I 2004 var 280 pasienter innlagt på enheten.
· Nesten 190 av disse kunne etterpå flytte hjem.

Flere gamle – også på sjukehus
· I 1980 bodde under 20 prosent av landets befolkning aleine. I 1990 bodde 56 prosent av personer over 80 år aleine.
· Fra 1993 til 2003 økte antall innbyggere over 80 år med 36 prosent i Trondheim.
· I samme periode økte antall plasser for heldøgns omsorg i Trondheim fra ca. 1200 til ca. 1400, eller i underkant av 20 prosent. Dekningsgraden for ordinære sjukehjemsplasser gikk ned med 11 prosent.
· På landsbasis økte bruken av sjukehustjenester med 23 prosent for personer over 80 år fra 1999 til 2003.
· I 1993 hadde St. Olavs hospital i Trondheim 40 innleggelser per 100 personer over 80 år. I 2003 hadde prosentsatsen økt til 64.

Kilde:
Helge Garåsen og Roar Johnsen:
Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste – erfaringer fra Trondheim Tidskrift for Den norske Lægeforening 9/2005.

Samarbeid mellom kommune og sjukehus
I 1994 tilbød Trondheim kommune å betale sjukehuset for utskrivningsklare pasienter mot at sjukehuset opprettet en geriatrisk avdeling.
Kommunen og St. Olavs hospital utarbeidet et felles plandokument med 12 anbefalinger og beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene.
Sjukehuset har siden opprettet flere tilbud ved geriatrisk avdeling og poliklinikk som er skreddersydd de behov som første- og annenlinjetjenesten i fellesskap har beskrevet.
Hukommelsespoliklinikken, fallpoliklinikken og geriatrisk team ble opprettet for å redusere behovet for institusjonsplass.
Sjukehus og kommune samarbeidet også om opprettelsen av intermediærenheten ved Søbstad sykehjem, intermediær palliativ enhet ved Havstein sykehjem og en transittavdeling ved Persaunet sykehjem.
Det ble dessuten opprettet tre innsatsteam på kommunalt nivå: rehabiliteringsteam, trygghetsavdeling ved Trondheim Hospital og demenssenter ved Persaunet.

Kilde:
Helge Garåsen og Roar Johnsen:
Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste – erfaringer fra Trondheim Tidskrift for Den norske Lægeforening 9/2005.

Store utfordringer
Helsevesenet står overfor store utfordringer på grunn av den sterke veksten i antall gamle mennesker. Ett problem er at det ofte er for stort faglig sprang mellom de tjenester kommunene tilbyr, og sjukehusenes tilbud.
Både ressursinnsats og faglig kompetanse på sjukehjemmene er for lav i forhold til en del av de pasientene som sjukehusene definerer som utskrivningsklare. Mange pasienter kunne med fordel ha vært behandlet utenfor sjukehuset dersom vi hadde hatt egnede behandlings- og omsorgstilbud.
I Trondheim har første- og annenlinjetjenesten iverksatt felles tiltak for å gjøre behandlingskjeden mer hensiktsmessig for de pasientgruppene, blant andre de eldste eldre, som har størst nytte av samhandling mellom de to nivåene innen helsevesenet.
Ett av tiltakene er opprettelse av to korttids spesialenheter på Søbstad sykehjem og på Havstein sykehjem. Disse intermediære avdelingene har faglig kompetent personale for å drive mer avansert behandling og pleie enn det en ordinær sjukehjemsavdeling kan tilby.
Denne type enheter har behov for høyere bemanningsfaktor enn ordinære sjukehjemsenheter. Det er derfor nødvendig med systematisk samarbeid for å sikre kompetanseoppbygging og -vedlikehold. Driftskostnadene ved disse kommunale enhetene er høyere enn i vanlig sjukehjem, men lavere enn i sjukehus.

Kilde:
Helge Garåsen, Stein Kaasa, Tove Røsstad og Peder Broen:
Spesialiserte korttidsplasser i sykehjem – Trondheims-modellen
Tidskrift for Den norske Lægeforening 11/2005.

Kriterier for innleggelse
Intermediæravdelingen ved Søbstad sykehjem tar inn pasienter over 60 år og som er bosatt i Trondheim kommune. Han eller hun må ha en avklart medisinsk diagnose og ikke være rammet av en alvorlig psykiatrisk sjukdom eller langt framskreden demenslidelse. Pasienten skal ikke lenger ha behov for den medisinske behandlingen sjukehuset kan tilby. For å få plass på intermediær enhet må utsiktene til å kunne flytte hjem etterpå, være gode.

Store mangler
«På grunn av fulle sykehus blir pasientene i dag sendt til sykehjemmet på et langt tidligere stadium enn før, men kompetansen og ressursene ved sykehjemmene er ikke i stand til å møte denne utviklingen.»
Torkel Bache, pensjonert lege og leder for Helseutvalget i Hedmark som i regi av Norsk Pensjonistforbund har undersøkt sjukehjemmene i Hedmark.

Kilde:
Vesterålen-Online

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS