Fem unge gutter ler og prater i sofaen på Riverside ungdomshus. Ute står to andre i høylytt diskusjon. En hytter med pekefingeren og stemmen stiger. Guttene i sofaen løper ut. Flere kommer til. Stemningen er amper og hormonene mange.

Plutselig er alle borte. Noen ansatte på Riverside løper ut og avverger en slåsskamp.

Riverside ungdomshus ligger i ett av Oslos mest belastede strøk. Gjennom de store glassvinduene er det utsikt til Akerselva og Vaterland park hvor noen spiser lunsjen sin mens andre dealer dop. Ikke langt fra inngangsdøra har en gjeng eldre alkoholikere sin faste møteplass.

Stadig flere brukere
Riverside Ungdomshus er et sted å være og et sted å lære. Her møter de unge ulike voksne som bryr seg og som sammen med dem kan løse problemer. Målgruppen for dette forebyggende tiltaket er for risikoutsatt ungdom i alderen 16 til 20 år.

På ungdomshuset er det helsearbeidere og ungdomsteam. Problemer og utfordringer diskuteres og løses. Noen får hjelp til å finne bolig, andre ønsker mer utdannelse og mange vil ha hjelp med jobbsøking, søknadskriving og intervjutrening før jobbintervju. Hver uke er det flere ungdommer som får jobb gjennom hjelpen de får på Riverside. Suksessfaktoren er tett oppfølging og tilrettelagt innføring i arbeidsmarkedet. På Riverside er det mulig å få en praksisplass innen IKT, WEB og Film & Videoavdeling.

I alt er over 2400 personer registrert i det åpne tilbudet rundt internettkafeen. Rundt 50 ungdommer besøker tiltaket hver dag, i tillegg til rundt 20 ungdommer som har praksisplass eller deltar i kurstilbudet.

Nødvendige opprør
Midt i konflikter, søkende ungdom og utallige spørsmål sitter Elvis C. Nwosu. Han er prosjektleder for Riverside resiliensgruppe. Han er kjent for å ha en egen evne til å roe gemyttene.

Prosjektlederen er fokusert på de han jobber for å hjelpe. Det er ikke så lenge av gangen han sitter i ro for å snakke med Fagbladet, og ikke før han har satt seg ned, spretter han opp for å snakke med noen som skal registrere seg i resepsjonen, har litt datatrøbbel eller som vil bruke telefonen.

Nwosu sier at ungdom som vanker i belastede bymiljø og deres atferd, får mye oppmerksomhet, men den er dessverre begrenset til mye negativt i den politiske debatten.

– Å finne egen styrke og egen identitet skjer gjennom små opprør mot identiteter man blir påført mot sin vilje. Våre forebyggende prosjekter handler først og fremst om å gjøre ungdommen bevisst sin styrke og være med på å definere hva som er vellykket og å nå sine egne mål.

På fagspråket kalles dette resiliens, som betyr motstandsdyktighet. Prosjektet ser på hvilke faktorer og aktiviteter som kan bidra til mestring, kreativitet, kontinuitet og fellesskap.

– Å vise ungdom at det finnes muligheter, styrker deres selvtillit. Det å tilhøre noe som er positivt, kan skape en positiv kjedereaksjon. Hovedprinsippet er at de skal få oppleve mestring og få utløp for sin kreativitet, sier Nwosu.

Flere av dem som har brukt tilbudene på Riverside, har senere jobbet som frivillige hos dem. I tillegg er det mange som fortsetter å komme dit på grunn av det sosiale nettverket.

Den gjennomsnittlige Riversidebrukeren er gutt på 17,3 år som bor i Oslo indre øst og heter Mohammed. Over 70 prosent av brukerne er gutter, en stor andel befinner seg i nedre del av aldersgruppa, men flere brukere er 20 år og eldre. En av fire brukere er uten tilknytning til skole eller arbeidsliv.

Mustafa på 18 år bruker hyppig fritidstilbudene på Riverside.

– Her er det masse å gjøre, og jeg treffer bekjente. Det er et rolig møtested.

– Jeg fikk vite om stedet av storebroren min som pleide å vanke her.

Trenger ungdomslov

Fritidsklubbene er særdeles viktige åpne møteplasser der ungdom kan møtes uten kvalifikasjonskrav. De kan være avgjørende innen forebyggende arbeid. En egen ungdomslov kan sikre en helhetlig ungdomspolitikk både på statlig og kommunalt nivå.

– Ansatte i klubbene møter ungdommene på en arena hvor de ikke skal måles, veies eller evalueres, og får dermed en unik mulighet til å etablere relasjoner som trygge voksne, sier Ane Hammerø.

Hun er daglig leder i Ungdom & Fritid, Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. Hammerø sier videre at det dessverre er slik at det er store forskjeller mellom kommunene og de ulike bydelene. I og med at ungdomstilbud ikke er en lovpålagt oppgave, blir klubbene ofte tapere i de kommunale budsjettkampene. Altfor mye av ressursene til de ansatte brukes derfor på å jobbe for å få lov til å bevare jobben, istedenfor å gjøre en god jobb med de ungdommene de er der for.

– I tillegg er stillingene ofte små, jeg kjenner ingen andre yrker med så mange «kreative» stillingsbrøker som i klubbene; 17,3 og 22,4 eller 19,5 prosents stillinger gir deg ikke tid og rom til å gjøre en helhetlig innsats.

Det er derfor Ungdom & Fritid jobber for en ungdomslov som skal sikre at all ungdom skal få et kvalitativt godt tilbud, uansett hvor de bor.

– Vi må få bukt med den tilfeldige politikken som føres overfor barn og unge, vi trenger en helhetlig ungdomspolitikk både på statlig og kommunalt nivå. Sammen med loven må det selvsagt følge midler, slik at vi kan ruste opp sektoren som så lenge har vært neglisjert, sier Hammerø. Fagforbundet har vært en av pådriverne for at ungdom skal få en rettighetslov.