Med ansvarsreformen i 1991 ble HVPU og sentralinstitusjonene for utviklingshemmede avviklet. Samtidig kom en øvre grense for hvor mange som kunne samles i én bolig: Fem personer. Større enheter krevde dispensasjon fra departementet.

Men en rask undersøkelse Fontene har gjort viser at i 2010 planlegges:

Bodø: Rådmannen går inn for å bygge 40 samlokaliserte boliger på Vollsletta for hjelpetrengende eldre, unge funksjonshemmede, voksne med psykiske lidelser og unge med lettere psykiske lidelser. Kommunestyret har utsatt behandlingen til våren 2010.

Moss: Vedtatt to samlokaliserte boløsninger for henholdsvis 10 og 12 utviklingshemmede.

Oslo, bydel Sagene: Vedtatt å bygge om trygdebolig til omsorgsbolig for 48 brukere med ulike hjelpebehov inkludert autisme, multihandikap og utfordrende atferd.

Sandnes: Er i ferd med å bygge boligkompleks i Vatnekrossen som samler 12 utviklingshemmede og 12 personer med psykiske lidelser under samme tak.

Stavanger: Planlegger i 2010 å bygge fire boliger for til sammen 64 utviklingshemmede og psykisk syke.

Trondheim: Vedtok i november Leistad Helsehus, med plass til i alt 48 unge med atferdsvansker og psykiske problemer, psykiatriske pasienter og unge utviklingshemmede med betydelige hjelpebehov.

Antallet ansatte i disse boligene blir det mangedobbelte.

– Gettofisering

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) frykter at dette blir omsorgsgettoer.

– Kommunene krever at folk flytter til disse boligene før de får utløst tjenester, hevder NFU-leder Jens Petter Gitlesen overfor Fontene.

Å hindre slik tvangsflytting er opp til pårørendes standhaftighet. Det tærer.

– Utviklingshemmede samles på ett sted. Men det er større variasjon dem imellom enn ellers i befolkningen. Denne gruppetenkingen er farlig, sier Gitlesen.

Noen er mindre avhengig av tjenester, påpeker NFU-lederen. Men selv om de er i stand til å vaske klær og lage mat selv, tar ansatte det på runden sin.

– Tillært hjelpeløshet er resultatet, konkluderer han.

FO reagerer på linje med NFU

Les mer om boligene som vokser i Fontene nr.1/2010