– Nok er nok. Jeg trodde etter reformen at vi var enige om at vi skulle bort fra institusjonaliseringen, sier Robert Eriksson (Frp) til Fontene.

Etter ansvarsreformen i 1991 ble det innført et tak på fem utviklingshemmede per bolig. Som Fontene skriver om i nr. 1/2010, er flere store og mellomstore kommuner i ferd med å bygge ut store boligkomplekser for å gi husrom og tjenestetilbud til brukerne sine.

Opptil et femtitall brukere med høyst ulike hjelpebehov samles innen et begrenset område, ofte samlet rundt samme personalbase

– Dette er helt uverdig og uakseptabelt, sier Eriksson.

– Det strider fullstendig imot lovverket hvor intensjonen er at hvert enkelt menneske skal ses som unikt og være en integrert del av samfunnet. Mens her plasserer du personer som har en skavank, en psykisk lidelse eller synlig funksjonshemning inn i en bås.

– Du gir folk beskjed om at her skal dere være, og vær så god. Hvor blir det da av inkluderingen i resten av samfunnet? Du stigmatiserer mennesker med enkelte behov ved å plassere dem i egne gettoer, sier Eriksson.

FO-leder Randi Reese og leder i NFU, Jens Petter Gitlesen er ute i dagens Klassekampen og krever svar fra regjeringen og Stortinget. Kommunene bryter FNs menneskerettigheter, uttaler Reese.

Boligkompleksene er et stort tilbakeskritt, ifølge FO

Kommunene i førersetet

– Hva kan dere på Stortinget gjøre overfor kommunene?

– Dette vil jeg for det første ta opp med statsråden i spørretimen. Nå får kommunalministeren rydde opp i kommunene. Eventuelt må vi presisere lovverket slik at det blir slutt på dette, sier Eriksson.

Eriksson regner med kommunene tjener økonomisk på å bygge større institusjonspregede boliger istedenfor mindre boliger.

– En løsning da er å endre finansieringssystemet for boligene slik at det ikke lenger favoriserer store boliger.

På sikt kan en også vurdere øremerking, mener lederen for arbeids- og sosialkomiteen.