Den rødgrønne regjeringa innførte for to år siden nye krav til selskaper som vil levere anbud til offentlig sektor. Selskapene må gi sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtalen på området.

Nå blir regjeringa tvunget av EØS-overvåkeren ESA til å senke kravene.

Regjeringas formål med forskriften var å hindre at anbudskonkurranser til offentlige oppdrag blir en konkurranse om dårligere lønn og arbeidstid. Forskriften har vært en kampsak for LO, som har opplevd at store offentlige utbygginger av har blitt tildelt selskaper som har gitt ansatte lønninger godt under norsk nivå.

Regjeringa har også valgt å gjøre forskriften til en viktig del av sitt arbeid mot sosial dumping.

I strid med EØS-avtalen?
I fjor sommer ble forskriften ved offentlige innkjøp kritisert av ESA, som overvåker EØS-avtalen. ESA mener forskriften har to problemer:

• Den er for vag, ved at den ikke sier helt konkret hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal legges til grunn ved levering til offentlig sektor.

• Forskriften diskriminerer, fordi den bare stiller krav ved levering til offentlig sektor.

Regjeringa har i flere brev til ESA avvist kritikken. Men etter lengre tids korrespondanse med ESA, har regjeringa nå valgt å komme overvåkingsorganet litt i møte på det første punktet. På den andre punktet avviser regjeringa fortsatt ESAs påstand.

Færre sektorer - lavere krav
Regjeringa forslår nå å endre forskriften, slik at ikke offentlige innkjøp fra alle sektorer skal omfattes av kravene om lønn og andre vilkår i tariffavtalene.

Regjeringa innskrenker kravene til å gjelde de sektorene der den mener sosial dumping er et problem. Dette er bygge- og anleggssektoren, renhold, helse og omsorg, transport, samt hotell og restaurant.

I alle andre sektorer vil ikke offentlige oppdragsgivere kunne stille krav om “norsk lønn” ved innkjøp av varer og tjenester.

Innen områder som er allmenngjort, er saken enkel. Der legges forskriften om allmenngjøring til grunn. Dette har heller ikke ESA noen problemer med. Det betyr for eksempel at en endring i forskriften om offentlig innkjøp ikke får noen betydning for den store byggesektoren.

LO ønsket mer
Regjeringa drøftet i mai saken med Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet.

Arbeidstilsynet synes de nevnte sektorene dekker områdene der faren for sosial dumping er størst.

LO var ikke fornøyd med at elektrofagene var utelatt, og var dessuten kritisk til at ulempetillegg og tariffbestemte overtidstillegg skal bli utelatt når offentlig sektor kjøper inn.

NHO er fortsatt kritisk til en egen forskrift om innkjøp til offentlig sektor, og foreslår i stedet en begrenset allmenngjøring eller lovfestet minstelønn.

Unio ønsker at barnehager og undervisning skal omfattes, og at bedriftene som leverer til det offentlige må tilby vilkår i tråd med tariffbestemte regler om sykelønn, lønn under fødselspermisjon, ferierettigheter og pensjonsordninger i de aktuelle sektorene.

EU-dommene
ESA valgte å forfølge den norske forskriften om innkjøp til offentlig sektor etter at EU-domstolen ved flere tilfeller har innsnevret nasjonalstatenes mulighet til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår. ESA bruker særlig den såkalte Rüffert-saken som begrunnelse for at Norge må endre sin politikk på området. I Rüffert-saken ble en tysk delstat dømt etter at den stilte krav om tariff-vilkår i bedrifter som la inn anbud ved offentlig innkjøp. EU-domstolen reagerte særlig på at den aktuelle tariffavtalen ikke var allmenngjort, og derfor ikke nedfelt i forskrift eller lov.

Offentlige myndigheter kan etter EU-domstolens mening ikke stille krav til lønns- og arbeidsvilkår som ikke er nedfelt i lov eller forskrift.

Norske myndigheter avviser ESAs kobling mellom Rüffert-saken og den norske forskriften om offentlige innkjøp.

Frist til september
Regjeringa sendte i juli forslaget ut til høring, med frist 30. september.

** HER kan du lese høringsbrevet **